Når ministrene samles i rommet

ESAs forskjellige land var tilstede på det viktige ministermøtet i Lüzern 2.-4. desember 2016. Foto: ESA.

De to første dagene i desember var Europas romministere samlet i sveitsiske Lüzern for å bestemme ESAs romframtid for det neste tiåret. Denne foreteelsen skjer hvert tredje til fjerde år. Her kommer de forskjellige regjeringene med hva de ønsker å satse på gjennom ESA. Ved årets møte la ministerne mer enn 10 milliarder euro på bordet, fordelt mellom frivillige programmer og medlemsavgiften.

Den norske regjeringen foreslo i statsbudsjettet en deltakelse på 50 millioner euro i ESAs nye frivillige programmer for de neste årene. Dette ville i penger være det minste Norge har gått inn med side 1990 tallet.

Industrien tok grep

En slik innsats ville etter min mening ha rasert norsk romindustri og fjernet oss fra toppen av den samfunnsnyttige bruken av rommet. For meg var dette helt absurd, særlig fordi regjeringen i sommer fikk gjennomført en ekstern samfunnsøkonomisk analyse. Denne viste at det totalt var en avkastning på nær 40% årlig.

Med en godt koordinert innsats, særlig fra industrien, vedtok Stortinget enstemmig i forrige uke at vi skulle delta med 150 millioner euro, et mye riktigere beløp etter min menig. Med en slik innsats er vi oppunder det nivået vi bør være i forhold til størrelsen av vår økonomi og i forhold til våre behov.

Neste ministermøte i 2019

Målsetningen var at vi skulle ha deltatt helt oppe på dette nivået, men det ville ha krevd 30 millioner euro ekstra. En slik innsats vurderte vi etter hvert ikke ville være mulig å oppnå. Men til Ministermøtet i 2019 har derfor min etterfølger noe å slåss for!

Bo Andersen taler helt til høyre i bildet ved siden av ESAs generaldirektør Jan Wörner. Foto: ESA.

Ministermøtet i ESA er på tross av en utstrakt grad av forberedelse en blanding av basar og å legge et puslespill av mange, og foranderlige brikker. Jeg ledet de vesentlige delene av det siste vanlige rådsmøtet før ministrene ankom. Her fikk vi tatt ut diskusjonene om kontingenten (romforskning og basisaktiviteter) slik at det meste av diskusjonene og dermed brikkene ble redusert til to, nemlig finansieringen av ExoMars 2020 og videreføring av romstasjonen.

Kan ikke stå alene

Jeg innledet hele møtet med ministerne.  Her var vektleggingen at vi er europeere og at ESA må gjøre det vi ikke kan gjøre alene. Vi må se på helheten for å finne akseptable, ikke nødvendigvis optimale løsninger. For å få dette til må de fleste landene ikke bare se på sine kortsiktige nasjonale løsninger. ESA er mer enn summen av landene.

Basartaktikk

Med mye rundgang og en del basartaktikk landet vi på et akseptabelt nivå for de fleste av programmene. Det var kun et prosjekt, Asteroid Impact Mission (AIM), som måtte kanselleres i denne omgang. Jordobservasjons- og telekomprogrammene, som begge er viktige for Norge, fikk meget bra påtegning.

Det var flere underholdene episoder underveis. Spesielt overrasket Italienerne da de plutselig sa seg villige til å dekke det manglende beløpet i ExoMars. Her hadde Tyskland spilt sitt siste kort ved å legge sine resterende ressurser i AIM, selv om de visste det ikke ville bli noe av. Med litt hakeslipp måtte Tyskland forhandle seg inn med dette i ExoMars (som egentlig var meningen).