Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Miljøsatellitter ser jordskjelvet i Italia

Miljøsatellitter ser jordskjelvet i Italia

Flere norske etater og forskningsinstitusjoner bruker miljøsatellitten Sentinel-1A og dens identiske tvilling, Sentinel-1B, til å holde øye med havis, skipstrafikk, oljesøl og mye annet.

Men det er bare en liten del av alt det som radaren til disse Copernicus-satellittene kan se.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Interferogram av jordskjelvet i Italia den 24. august 2016. Bildet består av radardata tatt av Sentinel-1B 20. august og av Sentinel-1A 26. august 2016. Foto: Copernicus/ESA/ CNR-IREA</para></section>

Interferogram av jordskjelvet i Italia den 24. august 2016. Bildet består av radardata tatt av Sentinel-1B 20. august og av Sentinel-1A 26. august 2016. Foto: Copernicus/ESA/ CNR-IREA

Forskyvninger i jordskorpen etter jordskjelv, ved nedsynking, eller ved ras eller andre geofarer trer også tydelig frem på Sentinel-1 sine radarbilder.

Når forskerne legger sammen radarbilder tatt før og etter et jordskjelv, viser det kombinerte bildet, kalt interferogram, både hvor og hvor mye jordskorpen har beveget seg.

Her er et slikt interferogram av området i det sentrale Italia som ble rammet av jordskjelv den 24. august 2016. Det er satt sammen av et bilde tatt av Sentinel-1B den 20. august og et av Sentinel-1A den 26. august.

De syv regnbuefargete halvsirklene viser jordskjelvets episenter og der hvor jordskorpen har beveget seg mest. Hver linje representerer en forskyvelse på nesten 2,8 centimeter, til sammen 20 centimeter totalt.

Slike interferogrammer kan for eksempel vise hvor faren for at bygninger eller andre strukturer raser sammen er størst.

Sentinel-1-satellittene holder også øye med ras- og skredfare for norske etater og forskere.

<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver 6. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. Grafikk: ESA </para></section>

De europeiske miljøsatellittene Sentinel-1A og Sentinel-1B går i polar bane på hver side av jorda. Dermed kan de levere radarbilder av havis, iskapper, skipstrafikk, jordskjelvområder og mye annet, fra hele jorda, hver 6. dag. Flere norske etater bruker data fra disse satellittene. Grafikk: ESA