Hopp ned til navigasjon Hopp ned til innhold

Bli med på flytur over Pluto og Charon

I juli 2015 strøk den amerikanske romsonden New Horizons tett forbi Pluto og dens måner for å se nærmere på solsystemets fjerneste og minste klode.
<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<section xmlns="http://docbook.org/ns/docbook" xmlns:xlink="http://www.w3.org/1999/xlink" xmlns:ezxhtml="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/xhtml" xmlns:ezcustom="http://ez.no/xmlns/ezpublish/docbook/custom" version="5.0-variant ezpublish-1.0"><para>Pluto (i forgrunnen) og Charon sett av New Horizons i juli 2015. Begge isverdenene har flere ulike geologiske strukturer og kan ha et globalt hav under overflaten. NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute</para></section>

Pluto (i forgrunnen) og Charon sett av New Horizons i juli 2015. Begge isverdenene har flere ulike geologiske strukturer og kan ha et globalt hav under overflaten. NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Southwest Research Institute

Pluto selv viste seg å ha høye fjell, åser og sletter av is som så ut til å være i bevegelse, på liknende måte som isbreer på jorda er det.

Dvergplanetens største måne, Charon, er en isverden med dype kløfter og vide kratre, og kan skjule et hav i sitt indre.

Nå har NASA laget to videoer som viser landskapet på Pluto og Charon i tre dimensjoner, litt som det ville ha sett ut om du fløy lavt over de to himmellegemene.

Fargene og høydeforskjellene er overdrevet for at de skal tre tydeligere frem. Stedsnavnene er uformelle og har ikke blitt fastsatt ennå.

Bli med på flyturen nedenfor.

Her er en ferieguide til Pluto og flere andre steder i solsystemet.

Oppkalt etter underverdenens gud

Den store sletten av nitrogenis på Pluto kalles for Sputnik Planitia, etter den aller første satellitten som ble skutt opp.

 

Flyturen vår starter over høylandet sørvest for Sputnik Planitia. Deretter flyr vi over den vestlige enden av issletten og skimter kratrene i det mørke området som kalles for Cthulhu Macula.

Deretter flyr vi nord over de dype kløftene i Voyager Terra, før vi går i sørlig retning over Pioneer Terra, som har vide fordypninger i overflaten.

Til slutt passerer vi de knivskarpe fjellryggene i Tartarus Dorsa i øst.

Fergemannen til underverdenen

Flyturen over Plutos største måne Charon starter høyt over halvkulen som New Horizons så da den var på sitt nærmeste.

Så fortsetter vi over den dype og viden canyonen som kalles for Serenity Chasma.

Nordover passerer vi Dorothy Gale-krateret og den mørke polarregionen som har fått navnet Mordor Macula.

 

Vi flyr så i sørlig retning over området som kalles for Oz Terra, før vi avslutter over de relativt flate slettene ved ekvator, kalt Vulcan Planum.

Vi får også et glimt av Clarke Montes, fjell som ser ut som de har vollgraver rundt seg.

Nå er New Horizons på vei videre ut i solsystemet, til et lite himmellegeme i Kuiper-beltet, foreløpig bare kalt (486958) 2014 MU69.

Denne forbiflygningen vil skje i januar 2019 og blir første gang mennesker ser et objekt i Kuiper-beltet på så nær avstand.