Spørsmål og svar om astronautopptaket

Hvem kan søke?

Personer fra medlemslandene til den europeiske romorganisasjonen ESA. Norge er medlem av ESA, så alle med norsk statsborgerskap kan søke.

Hvor kan jeg søke?

Mer informasjon og søknadsskjema finner du på ESAs egne sider for den nye astronaututlysningen. Du kan søke fra 31. mars 2021.

Når er søknadsfristen?

Du må søke innen 18. juni 2021.

Tidsfristen for å søke var opprinnelig 28. mai, men fordi Litauen nylig har blitt assosiert ESA-medlem, er fristen utvidet slik at også søkere fra Litauen kan delta.

Hvilken utdannelse må jeg ha?

Du må ha utdanning på masternivå eller høyere fra et universitet eller forsvaret. Tidligere europeiske astronauter har blant annet vært forskere, leger, ingeniører, fysikere og testpiloter. De nye astronautene er ikke begrenset til å ha bakgrunn i disse yrkene, men søkere må ha bakgrunn fra medisin, ingeniør-, teknologi- eller realfag.

Hva annet må jeg kunne?

Du må kunne takle press på en god måte, ha spesielt gode samarbeids- og kommunikasjonsevner. Alt dette vil du bli testet for i utvelgelsesprosessen.

Formelle krav:

- Statsborgerskap i et land som er ESA-medlem.

- Mastergrad eller en høyere akademisk grad innen medisin, teknologi-, ingeniør- eller realfag, eller høyere utdanning fra forsvaret.

- Minst tre års arbeidserfaring.

- Må kunne engelsk flytende (minimum CEFR C1). Kjennskap til flere språk er en fordel.

- God og stabil fysisk og psykisk helse.

- Du må levere helseattest fra flylege – husk å bestille time i god tid.

- Du må være villig til å delta i eksperimenter innen livsvitenskap/medisinsk forskning.

- Du kan ikke være avhengig av tobakk, alkohol eller narkotika.

- Kvalifiserte personer med enkelte funksjonsnedsettelser kan søke om å bli para-astronaut.

- Du må ha sterk motivasjon og evnen til å takle irregulære arbeidstider, mye reising og lange perioder borte fra hjemmet, familien og normalt sosialt liv.

- Du må være rolig under press og i stressende situasjoner.

- Fullstendig liste over kvalifikasjoner og forklaringer kan leses på ESAs nettsider.

Hva er en para-astronaut?

Mangfold er viktig for ESA, og for første gang åpnes dørene for at personer med nedsatt funksjonsevne skal ha mulighet til å bli astronauter. Les mer om det her.

Hva trenger jeg å levere fra meg når jeg søker?

Du søker på ESAs egen nettside for astronautopptaket. Der må du lage en konto og svare på noen spørsmål. Deretter må du laste opp disse dokumentene:

- En Europass CV (på engelsk).

- Et motivasjonsbrev (på engelsk).

- En kopi av passet ditt.

- En legeattest fra en flylege som viser at du oppfyller helsekravene for minimum et privat flysertifikat. Du trenger ikke å ha flysertifikat. Husk å bestille time hos flylege i god tid før søknadsfristen.

- Kandidater som ønsker å bli para-astronaut må levere en legeattest (på engelsk) fra en lege (trenger ikke være flylege) som bekrefter at de, dersom man ser bort fra deres funksjonsnedsettelse, oppfyller helsekravene til klasse 2 legeattest.

Hvordan går jeg frem for å få en slik legeattest?

Du bestiller time hos en av de godkjente flylegene i Norge, eller flymedisinsk senter og gjennomgår en undersøkelse for en klasse 2 legeattest. Klasse 2 legeattest er det som skal til for et privatflygersertifikat. «Eller høyere» betyr klasse 1 som er trafikkflyger. For å få godkjenning som klasse 1 må man til et flymedisinsk senter. Det er to i Norge (hvorav Flymedisinsk institutt er ett). Klasse 1 er en mer omfattende undersøkelse og er dyrere.

Er det noen øvre eller nedre aldersgrense?

Det er ingen nedre aldersgrense, men du må ha rukket å fullføre minimum en mastergrad og i tillegg ha 3 år med arbeidserfaring. Du kan ikke være eldre enn 50 år på søknadstidspunktet. Det er fordi du skal rekke minimum to oppdrag i verdensrommet innen du går av med pensjon.

Er det noen begrensninger knyttet til høyde eller vekt?

For å kunne bli ESA-astronaut må man være mellom 150 og 190 cm. Personer som er lavere enn 130 cm kan søke om å bli para-astronaut. Astronauter må være "normalvektig" slik det er definert av Verdens helseorganisasjon (WHO). Det vil si en kroppsmasseindeks (BMI) mellom 18.5 og 25.

Hvordan foregår søknadsprosessen?

Prosessen er som følger:

Frem til 18. juni:

Du skaffer deg helseattest fra en flylege, skriver søknad, legger ved CV og leverer det du trenger via ESAs egen søknadsportal.

Juni 2021:

Søknadene gjennomgås av ESA og de velger ut hvem som går videre. Ved forrige opptak gikk rundt 1000, av 8000, videre.

Juli-oktober 2021:

Første testfase. En serie psykologiske tester gjennomføres.

November 2021-mars 2022:

Andre testfase. ESA gjør sine vurderinger. Trolig fases en del ut etter dette.

April-mai 2022:

Tredje testfase. Medisinsk testing.

Mai-juni 2022:

Første runde med intervjuer.

Juli 2022:

Andre runde med intervjuer.

Deretter tas en beslutning om hvem som blir Europas nye astronauter.

Hvilke tester må jeg gå gjennom hvis jeg kommer gjennom første opptaksrunde?

ESA gjennomfører meget grundige psykologiske og medisinske tester i opptaksprosessen. 

Hvis jeg gjør det bra på alle kriterier, hvor stor er sjansen for å bli valgt ut?

Mange tusen europeere vil søke på få plasser. Det betyr at mange høyt kvalifiserte personer vil konkurrere om plassene. Vi kan anta at mange av dem har riktig bakgrunn og skårer høyt på testene. Men fra tidligere opptak vet vi at det er viktig for ESA å sette sammen et godt og riktig team som utfyller hverandre og som jobber godt sammen. Dette er blant kriteriene som kan være utslagsgivende til slutt.

Har folk fra større land større sjanser enn fra små?

Både ja og nei. De store landene bruker riktignok mer penger i ESAs utforskingsprogrammer og har tradisjonelt fått med en eller flere astronauter i tidligere opptak. Men da er det viktig å huske på at disse landene har langt flere innbyggere, med potensielt langt flere gode kandidater enn for eksempel Norge. Selv om Norge er et lite land er vi et mellomstort land i akkurat denne ESA-sammenhengen. Søker det gode nok kandidater fra Norge, er vi sikre på at de har reelle sjanser.

Hvor lang tid tar utdanningen og treningen?

Får du jobben som astronaut må du belage deg på flere års trening før du sitter og rister i en rakett på vei opp i rommet. I hovedsak må du gjennom tre faser:

Basic training: Ett år, ved astronautsenteret i Köln.

Trening før du får et oppdrag: Varierende lengde og ved forskjellige ESA-sentre i Europa.

Trening til spesifikt oppdrag: To år, og foregår både i Europa og utenfor.

Er det lettere for menn å bli astronauter?

Historisk sett har det vær langt flere menn som har vært astronauter. ESA ønsker flere kvinnelige astronauter, men ved forrige opptak var det langt færre kvinner enn menn som søkte.  ESA ønsker mangfold og håper at flere kvinner vil søke denne gangen, slik at flere kvinner kan bli reelle kandidater for opptak.

Hvor lenge kan man være astronaut?

Det er avhengig av mange ting, men en astronautkarriere er sjelden kort. Dagens astronauter har så langt vært ansatt i 11 år. Så vidt vi vet vil reserveastronautene være med i fire år.

Hvor er astronautenes arbeidssted?

Astronautenes hovedkvarter er i Köln i Tyskland, men de reiser mye rundt.

Hva koster det Norge å ha en astronaut?

Astronautene er ansatt i ESA, og Norges bidrag til driften av ESA er med på å dekke dette uavhengig av hvilke land astronautene kommer fra. Med andre ord: Norge betaler det samme til ESA uansett om vi har norske astronauter eller ikke.

Hvor lenge vil de nye astronautene oppholde seg i rommet?

Historisk har spennet vært fra noen uker til seks måneder i gangen. Hvordan det vil bli for den nye gruppen, er umulig si nå.

Er jeg garantert en tur i verdensrommet hvis jeg blir astronaut?

De fleste av ESAs astronauter har fått to eller flere turer i verdensrommet, men noen har fått bare en. En av dagens astronauter, Mathias Maurer, har ennå ikke vært oppe, men er satt opp som den neste astronauten fra Europa som skal opp i rommet.

Hvor skal de nye astronautene dra og hva skal de gjøre?

De mest sannsynlige ferdene er til Den internasjonale romstasjonen (ISS), den nye romstasjonen, Gateway, som skal bygges i bane rundt månen og til selve månen.

Hvis ikke jeg blir astronaut, kan jeg fremdeles jobbe med verdensrommet?

Ja, se mot ESA! Den europeiske romorganisasjonen søker stadig etter folk i mange forskjellige typer stillinger og Norge er underrepresentert i organisasjonen, noe som ESA kan og vil rette opp i hvis de får flere gode søkere fra Norge.

Håndbok for søkere til astronautstillingen (PDF, engelsk)

Finn ut mer om hvordan du kan få jobb i ESA.

Les mer om astronautopptaket

ESAs nettsider om astronautopptaket