Hva gjør ESA?

ESAs hovedoppgave er å utvikle satellittsystemer og den tilhørende nødvendige infrastrukturen på bakken. I tillegg er en viktig oppgave utvikling av oppskytningsraketter. Satellitter blir utviklet både for rent vitenskapelige formål, men også for romsystemer for jordobservasjon, telekommunikasjon og navigasjon. ESA er også sterkt engasjert i arbeidet med den internasjonale romstasjonen ISS.

Christer Fuglesang på romvandring utenfor romstasjonen i 2006. Foto: NASA/ESA

Noen av de største medlemslandene i ESA har sine egne romfartsorganisasjoner, mens ESA inntar denne rollen for mange av de små medlemslandene. Noen av de mindre medlemslandene utvikler imidlertid også egne satellitter, og da er tilgang på testfasiliteter ved ESA en viktig ressurs.

Dette er infrastruktur som mindre medlemsland ellers ikke ville ha ressurser til å opprettholde.

De vitenskapelige satellittene som ESA lager og skyter opp, blir også driftet av ESA i den operasjonelle fasen. Dette gjelder primært satellitter for romforskning og jordobservasjon. Selve forskningen som blir utført med dataene fra disse satellittene, blir imidlertid ikke finansiert av ESA, men fra nasjonale forskningsprogrammer eller internasjonale programmer som for eksempel EUs rammeprogramm.

Romsystemer utviklet av ESA for operative anvendelser blir etter oppskyting og uttesting overlevert til organisasjoner med operatøransvar.

ESA har også aktiviteter innen utdanning. Disse tar sikte på å bringe kunnskaper om rom og romvirksomhet ut til publikum, skoler og andre utdanningsinstitusjoner. En målsetning er å øke interessen for realfag blant unge, noe som bidrar både til å sikre kompetent arbeidskraft til romindustrien og til ESA selv.