 |
| Venus. |
Venus går i bane i gjennomsnitt 108 millioner kilometer fra jorda. Det er 30% nærmere sola enn det jorda er. Venus blir ofte omtalt som jordas søsterplanet, fordi de er relativt like når det gjelder størrelse, masse, tetthet og volum. Det antas at planetene ble dannet samtidig for 4,5 milliarder år siden.
Men her slutter likhetstrekkene. Venus har ikke noe vann på overflaten. Planeten har en tett og giftig atmosfære som nesten utelukkende består av karbondioksid, med skyer av svovelsyre. Overflatetrykket er hele 90 bar - det vil si 90 ganger høyere enn på bakken på jorda.
Varmt drivhus
Venus-overflaten er 477 grader Celsius. Det er varmest i hele solsystemet. Den høye temperaturen skyldes en katastrofal drivhuseffekt
som forårsakes av karbondioksidet i atmosfæren. Varmen fra sola fanges opp og blir ikke sluppet ut i store nok mengder.
Også rotasjonen til de to planetene er ulik. Jorda roterer rundt en akse som er 23,5 grader på skrå i forhold til banen, mens Venus har en akse som er 177,36 grader - det vil si at planeten roterer "baklengs" (sola står opp i øst og går ned i vest). Venus roterer også svært langsomt. Et Venusdøgn (243 jorddøgn) er faktisk lenger enn et Venusår (224,7 jorddøgn)!
 |
| Venus Express. Illustrasjon: ESA. |
Mange gåterTil tross for at Venus har vært besøkt av mange romsonder, er det fortsatt veldig mye vi ikke vet om vår nærmeste naboplanet. Russiske Venera-sonder på 1980-tallet overlevde i omtrent en time før de ble tilintetgjort av trykket og temperaturen. De fleste data vi har fra Venus kommer fra sonder som har gått i bane og studert atmosfæren og bakken med radar og spektrometer.
Det er på grunnlag av disse dataene at forskere har fastlått at Venus har en relativt ung overflate. Den er i alle fall yngre enn 400-500 millioner år. Landskapet består at enorme vidder dekket av lavastrømmer, og fjellregioner.
Nedslagskratere dekker overflaten. I motsetning til andre kloder vi har observert, er det derimot så godt som ingen kratere mindre enn to kilometer i diameter. Sannsynligvis brenner kometer og andre objekter opp i atmosfæren før de klarer å slå ned i bakken. Det er bare de større meteorene som klarer å slippe gjennom.
Det er mange ubesvarte spørsmål om Venus som forskerne ønsker svar på. Venus Express-ferden skl bidra til å finne svar på noen av disse.
- Hvordan fungerer det globale miljøet?
- Hvordan dannes det komplekse skysystemet?
- Hvilke prosesser styrer den kjemiske oppbygningen av atmosfæren?
- Hva slags rolle spiller drivhuseffekten i utviklngen av planetens klima?
- Hva skjer i grenselandet mellom Venus-atmosfæren og verdensrommet?
- Finnes det sykluser med vann, karbondioksid eller svovelsyre?
- Hvorfor er stort sett hele Venusoverflaten yngre enn 500 millioner år?
- Hvorfor reflekterer noen områder på overflaten radarsignaler langt bedre enn andre områder?
- Er det aktiv vulkanisme eller seismisk aktivitet (for eksempel jordskjelv) på Venus i dag?
Kontaktperson
Seksjonssjef Tormod Guldvog
22 51 18 16 / 913 44 956
