| Mars500 avsluttes i dag. Her kikker den ene av de to europeiske deltakerne, Diego Urbina, ut gjennom luken på "romfartøyet". Klikk på bildet for større versjon. Foto: ESA |
Mars-simuleringen Mars500 har foregått ved Institutt for Biomedisinske Problemer i Moskva siden 3. juni 2010.
Da gikk seks testastronauter; tre russere, to europeere og en kineser, inn i en spesialkonstruert bygning som skulle simulere romfartøy, landing og hjemreise fra vår røde naboplanet.
Mars500 har simulert de psykologiske utfordringene, isolasjonen, monotonien og mangelen på privatliv som en reise til Mars vil innebære for mannskapet.
Men også kontrollrom, kommunikasjon, infrastruktur og koordinasjon romorganisasjonene mellom har blitt testet i forsøket.
Du kan lese mer om Mars500 her:
Ett år "på Mars", Testastronauter lander på Mars
Se åpningen av luka inn til Mars500 live her.
Et vellykket forsøk
- Det vil ennå ta tid før alle resultatene foreligger, men forskerne og romorganisasjonene er enige om at Mars500 har vært vellykket et eksperiment, sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter.
| Hele mannskapet, fra venstre: Alexej Sitev (øverst), Wang Yue, Charles Romain, Diego Urbina (øverst), Alexandr Smolejevskij og Sukrob Kamolov. Klikk på bildet for større versjon. Foto: ESA |
Det store spørsmålet som Mars500 skulle gi svar på er om mennesker kan takle de store psykologiske utfordringene som en romferd til Mars vil innbære. Svaret på det er et klart ja.
- Testastronautene har selvsagt hatt sine gode og dårlige dager, men generelt har det gått svært bra og det har vært færre problemer enn det forskerne antok, sier Tandberg.
Mindre kontakt ga humørfall
Spesielt i august 2011, da mange av testastronautenes familie og venner var på ferie og de hadde mindre kontakt med dem enn tidligere, sank stemningen i "romfartøyet".
Men da familie og venner kom tilbake fra ferie, forsinkelsen som var lagt inn i kommunikasjonen for å simulere at testastronautene befant seg langt borte fra jorda falt bort 15. september, og simuleringen gikk inn i siste fase, steg humøret ombord.
| Forsøk der testastronautene måtte ha på seg sensorer var de minst populære eksperimentene. Her er det Wang Yue som må til pers. Klikk på bildet for større versjon. Foto. ESA |
Forsøk som innebar at testastronautene måtte feste sensorer til kroppen eller ha dem på seg over tid, var noe av det som var minst populært.
Mer lystbetont var det å øve på dokking av landingsmodulen til hovedfartøyet etter det simulerte oppholdet på overflaten av Mars. Det samme gjaldt også treningsøktene ombord, som var sosiale.
Middagen dagens høydepunkt
- Ellers har nok astronautmaten vært kjedelig, den er av samme type som brukes på romstasjonen og er bearbeidet for å holde seg over lang tid, sier Tandberg.
| Trening er ekstremt viktig for alle romfarere. Her er det Alexandr som ser på mens Alexej og Sukrob trener. Klikk på bildet for større versjon. Foto: ESA |
Dermed er utvalget og kvaliteten på måltidene ikke som hjemme. Maten er også en ting som kan påvirke allmenntilstanden til romfarere på vei til Mars.
Det viste seg likevel at middagen, da hele gruppen kom sammen etter en travel arbeidsøkt, var dagens høydepunkt.
Kan ikke simulere alt
Det har ikke vært mulig å simulere alle utfordringene ved en tur til vår røde naboplanet.
- En av disse er faremomentet ved en lang romferd, testastronautene har visst at de vil kunne avbryte simuleringen om det skulle oppstå en kritisk situasjon, sier Tandberg.
| Den franske testastronauten Charles Romain tar luftprøver inne i "romfartøyet". Klikk på bildet for større versjon. Foto: ESA |
På jorda er det heller ikke helt mulig å simulere vektløsheten og den kosmiske strålingen i rommet. Det er faktorer som vil være svært viktige ved en romferd til Mars.
Men forskerne har nå har fått mye opplysninger om den menneskelige faktoren. Hvordan et mannskap takler isolasjon, monotoni, arbeidspress og ulikheter i språk og kultur, samt hvilke kriterier forskerne bør bruke for å plukke ut astronauter for lange turer.
Solid motivasjon og god laginnsats har vist seg å være viktig for å klare lange romferder.
Flere simuleringer i fremtiden
Tandberg ser for seg at det vil bli utført flere simuleringer av en reise til Mars i fremtiden, for eksempel ombord på den internasjonale romstasjonen.
- Mars500 ikke har vært noen virkelig ferd til vår røde naboplanet, men simuleringen vil danne et viktig grunnlag for å forberede seg på en tur til Mars, sier Tandberg.
| Fra den simulerte landingen på Mars i mai 2010. Diego Urbina (til venstre) og Alexandr Smolejevskij. Klikk for større versjon. Foto: ESA |
Nå skal de seks testastronautene avlegge rapporter og gjennomgå forskernes avsluttende tester, før de møter pressen på tirsdag og selv kan fortelle om opplevelsene sine.
Oppdateringer vil komme her.
Klikk på bildene for større versjon. Bildene kan fritt brukes om kilden oppgis.
Flere bilder her.
Kontakt:
Erik Tandberg - sivilingeniør og romfartsekspert - 22511833 / 95703538
Rosita Suenson
Human Spaceflight Communication Programme Officer,
Communication Department, ESA
Tel: +31 71 565 3009
Mobile: +31 652 062 158
Email: rosita.suenson @ esa.int






