Tre raketter opp fra Andøya

Oppskytingen av MASS-2. Foto: Andøya Rakettskytfelt

Det har vært hektisk aktivitet på Andøya Rakettskytefelt i to uker. Forskere fra USA, Tyskland, Sverige, Østerrike og Norge har skutt opp tre raketter for å studere partikler i atmosfæren.

Natt til lørdag 4. august kl 00:51 norsk tid ble den amerikanske raketten MASS 1 skutt opp. En halv time senere, kl 01:22, var det tid for den europeiske ECOMA-raketten. MASS 2 ble skutt opp natt til tirsdag kl. 00:56.

Tidspunktene for oppskyting ble samkjørt med at NASA-satellitten Aeronomy of Ice in the Mesosphere (AIM) passerte over området.

I tillegg ble lidarinstrumentene på atmosfærelaboratoriet ALOMAR og radarinstrumentene på ALOMAR og EISCAT i Troms utnyttet i forskningssatsingen.

Metorittstøv

"ECOMA-raketten nådde 126,5 km høyde, og dataene ser svært lovende ut," sier Ulf-Peter Hoppe, professor ved Forsvarets forskningsinstitutt og Universitetet i Tromsø. Han har vært med på ECOMA-prosjektet i seks år, og forteller at hovedmålet er å undersøke meteorittstøv i atmosfæren.

Hvert døgn kommer det mellom 40 og 100 tonn meteoritter inn i atmosfæren. Mesteparten fordamper og blir til såkalt røyk. Forskerne i ECOMA-prosjektet er opptatt av røykstøvets størrelsesfordeling og ladningstilstand - positivt, nøytralt eller negativt.

"Støvpartiklene vi er interessert i er små, helt ned mot en milliontedels millimeter", sier Ulf Peter Hoppe. "Det er umulig å observere dem fra bakken, det er derfor vi skyter opp raketter med følsomme måleinstrumenter".

Forskerne følger med på oppskytingen fra kontrollrommet på Andøya. Foto: Andøyan Rakettskytefelt

Dr. Scott Robertson fra University of Colorado i USA leder MASS-prosjektet. Hensikten er å kartlegge innholdet av aerosolerpartikler i atmosfæren. Det er partikler eller dråper som er så små at de holder seg svevende.

Instrumentene på de to forskningsrakettene utfyller hverandre. Dermed blir resultatene langt bedre enn om hvert team hadde skutt alene. "Det blir omtrent som å kombinere et svarthvitt bilde med et bilde i to andre farger. Legger man dem på hverandre får man fram et bilde med langt flere detaljer", sier Hoppe.

Amerikansk bakkestasjon under rakettkampanjen. Foto: Andøya Rakettskytefelt

Skyer og ekko

Fellesnevneren for begge prosjektene er at de skal skaffe mer informasjon om et lite forstått skyfenomen som kalles lysende nattskyer. Skyene dukker bare opp om sommeren, fra mai til august. I tillegg ønsker forskerne å finne forklaringen på et kraftig radarekko i samme høyde, og på samme tid av året.

"De lysende nattskyene ligger høyere enn noen andre skyer vi kjenner til, mer enn 80 km oppe i atmosfæren.", forteller Hoppe. Det samme gjør ekkoet.

Dataene fra rakettoppskytingene er med på å kartlegge forholdene som må ligge til rette til for at fenomenene skal oppstå.

"Vi antar at skyene består av ispartikler som er dannet rundt røykpartikler fra metorittstøv. Vi håper at dataene fra ECOMA skal bevise at hypotesen stemmer", forklarer Hoppe.

Han sier videre at ispartiklene i skyene påvirker fordelingen av ioner og elektroner i atmosfæren, og at dette er forklaringen på at de mystiske radarekkoene opptrer i den samme årstid som de nattlysende skyene.

ECOMA-prosjektet går over flere år, og Ulf-Peter Hoppe regner med å være tilbake på Andøya Rakettskytefelt neste sommer for å skyte flere raketter.

Kontakt:

Professor Ulf-Peter Hoppe, Forsvarets forskningsinstitutt, 99096494