Til fots mot nordpolen

CryoSat 2 skal måle tykkelsen på havis og landis i polare strøk når den blir skutt opp om to år.

CrySat 2. Ill: ESA - AOES Medialab

Endringer i istykkelse er et mål på klimaforandringer. Dataene fra CryoSat 2 er viktige for klimaforskere over hele verden.

Når is-satellitten er i bane tidlig i 2009 farer den av gårde med en fart på 23 000 km/t. Fra en høyde på 717 km over bakken skal instrumentene ombord registrere endringer i istykkelse på et par cm.

For at målingene skal bli så nøyaktige som mulig er det viktig med grundig forarbeid.

Det er her fotturistene kommer inn.

Mot polen

De belgiske eventyrerne Alain Hubert og Dixie Dansercoer begynte på en sjelden fottur 1. mars 2007. Da la de i vei fra Sibir mot polpunktet, og underveis forbereder de CryoSat-ferden ved å gjøre omfattende målinger av snødybden.

Ismåling på vei mot Nordpolen.

I løpet av halvannen måned har de tilbakelagt 2500 km mens de trekker sleder på 130 kg etter seg. Med jevne mellomrom stopper de og stikker et snøbor ned i isen.

Dataene de samler inn blir brukt til å sjekke hvor godt eksisterende klimamodeller forutsier de faktiske snøforholdene. I tillegg skal målingene brukes til å optimalisere nøyaktigheten på instrumentene ombord på CryoSat 2.

På Austfonna

Samtidig som belgierne er på vei mot nordpolen, tilbringer en gruppe forskere fra Norge en måned på Austfonna på Svalbard. De studerer snø- og isforholdene i sprekker og brudd som går på kryss og tvers av isbreen.

"Dårlig vær og en ødelagt snøscooter er noe av det vi må forholde til når målingene starter", melder Jon Ove Haugen fra Universitetet i Oslo. Han er leder for forskerteamet på Austfonna.

Selv om værforholdene er tøffe, går arbeidet som det skal. Forskerne skal være på Svalbard fram til begynnelsen av mai.

På Austfonna. Foto: Norsk Polarinstitutt

Fra lufta

På flyplassen i Longyearbyen står et fly av typen Dornier-228. Ombord har det instrumenter som tilsvarer dem som is-satellitten Cryosat skal utstyres med.

Mens fotfolket og forskerne måler snøtykkelse, flyr teamet fra den europeiske romorgansiasjonen ESA på tokt over de samme områdene.

Dataene som blir registrert av instrumentene ombord blir sammenlignet med bakkemålingene. Slik kan ESA kontrollere og justere nøyaktigheten på instrumentene før satellitten blir skutt opp.

Dornier 228 brukes under kampanjen på Svalbard. Foto: ESA – Malcolm Davidson

Viktig jobb

"Forskerteamet på Austfonna gjør en vesentlig jobb for å sikre at dataene fra Cryo-Sat skal bli så bra som mulig", sier Guro Dahle Strøm, seksjonssjef ved Norsk Romsenter.

Forskningen mottar økonomisk støtte fra Norsk Romsenter. CryoSat 2 vil spille en spesiell rolle i overvåkingen av klimaet i polområdene og gi innsikt i hvilke konsekvenser den globale oppvarmingen har for isen.

"Vi er stolte over å være så involvert i denne nye typen av forskningssatellitter", avslutter Guro Dahle Strøm.

På'an igjen

CryoSat 2 er etterfølgeren etter CryoSat som ble skutt opp fra Russland 8. oktober 2005. Det var en kraftig nedtur for norske og europeiske klimaforskere da raketten som skulle bringe CryoSat i bane, mislyktes under oppskyting og satellitten styrtet i Polhavet.

Behovet for data fra polarområdene er så stort at ESA i fjor bestemte at satellitten skulle bygges på nytt. Resultatet blir CryoSat 2, som er en forbedret versjon av den opprinnelige satellitten.

Kontaktperson

Guro Dahle Strøm, seksjonssjef Norsk Romsenter,
22 51 18 24 / 95 88 06 20