 |
| Curiosity slik den vil se ut på Mars. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NASA |
NASAs nye Mars-rover, Mars Science Laboratory, eller Curiosity, skal lete etter spor av liv på vår røde naboplanet.
Går alt etter planen skytes Curiosity opp lørdag 26. november 2011, klokken 16.09 norsk tid. Blir det ikke oppskyting i november, er det ny sjanse i desember.
Geologiske lag dannet av vann
Mars-roveren skal undersøke den kjemiske sammensetningen av lufta og jordsmonnet, og lete etter organiske molekyler eller andre spor av liv på overflaten av vår røde naboplanet.
I tillegg skal Curiosity analysere mengden ultrafiolett og kosmisk stråling ved overflaten. Også været skal undersøkes, både vindhastighet, luftfuktighet og temperatur.
 |
| Slik ser solnedgangen ut på Mars i Gusev-krateret. Tatt av roveren Spirit. Klikk på bildet for større versjon. Foto: NASA |
Plasseringen er sentral. Curiosity skal lande i Gale-krateret like sør for ekvator.
- Der finnes bergarter dannet i vann tidlig i Mars' historie, da forholdene kan ha vært riktige for liv, sier Hans Amundsen ved Earth and Planetary Exploration Services til Dagbladet.
Hvor stor er sjansen for å finne liv på Mars?
Men hvor stor er sjansen for at Curiosity faktisk kan finne liv på Mars?
- Det ytterste laget av jordsmonnet vil være utsatt for enormt sterk ultrafiolett og annen kosmisk stråling, så det vil nok være tilnærmet umulig å finne liv der, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
 |
| Oversikt over stedene som Curiosity skal undersøke i Gale-krateret. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NASA |
I stedet kan Curiosity komme til å finne spor av liv i mineralene og de geologiske lagene den skal undersøke.
- Hva disse funnene kan si om eventuelt liv på Mars den gang planeten hadde vann på overflaten er helt åpent og veldig spennende, sier Wahl.
Mars-testing støttet av Norsk Romsenter
Både røntgenapparatet og kjemisensoren for organiske molekyler til Curiosity ble testet på Svalbard under AMASE-ekspedisjonene som holdes hvert år i august.
AMASE, Arctic Mars Analog Svalbard Expedition, prøver ut instrumenter og metoder som skal til vår røde naboplanet.
 |
| Testing av liten rover under AMASE på Svalbard. Klikk på bildet for større versjon. Foto: AMASE/Kjell-Ove Storvik |
De reiser til Svalbard fordi miljøet der er noe av det nærmeste vi kommer knusktørre og iskalde Mars på jorda.
AMASE-ekspedisjonene ledes av Hans Amundsen og støttes av Norsk Romsenter.
- Vi støtter AMASE-ekspedisjonene på Svalbard fordi de prøver ut utstyr og metoder til både NASA og den europeiske romorganisasjonen ESAs Mars-prosjekter, sier Wahl.
Lander ved hjelp av svevende heisekran
Curiosity skal landsettes på vår røde naboplanet på en helt spesiell måte. Siden roveren er på størrelse med en bil og veier omtrent ett tonn, kan den ikke lande ved hjelp av fallskjem og luftputer som tidligere og mindre Mars-rovere.
I stedet skal Curiosity fires forsiktig ned fra en plattform med rakettmotorer som holder alt svevende i lufta til Mars-roveren står trygt på bakken. Deretter vil den svevende heisekranen fly bort fra Curiosity.
 |
| Curiositys spektakulære landing på Mars. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NASA |
- Denne teknologien og metoden blir veldig viktig for fremtidige ferder til Mars, inkludert den europeiske Mars-roveren ExoMars, sier Wahl.
Du kan se en video av den spektakulære landingen og svevekranenher.
Vil se Mars som et menneske
- Curiosity er den første Mars-roveren som har kamera i øyenhøyde, den vil altså kunne se Mars omtrent som et menneske ville sett vår røde naboplanet, sier Wahl.
Dette åpner for fantastiske muligheter for media og for å nå ut til publikum om forskningen på Mars.
 |
| Curiosity skal rulle rundt på Mars i to år. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NASA |
- Det er også veldig moro at Svalbard har vært viktig for utprøvingen av instrumentene til Curiosity, avslutter Wahl.
Klikk på bildene for større versjon.
Du kan lese mer om AMASE og forskningen på Mars her:
Tester Mars-rovere på Svalbard, Med Europa og USA mot Mars
Kontakt
Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50.
