Løkker av gass
 |
| Finstruktur nær randen av sola og storstilte magnetiske gassløkker som stiger opp fra en solflekk som ligger like bak solranda. Kilde: JAXA. |
"Det er en utrolig spennende tid vi går inn i. Strukturene vi ser er observert med det største optiske teleskopet i rommet og viser trekk vi ikke hadde forventet," sier professor Viggo Hansteen ved Institutt for astrofysikk (ITA) ved Universitetet i Oslo. "Det vil gi oss mye gledelig hodebry i tiden som kommer".
Hansteen trekker spesielt fram muligheten Hinode gir til å følge utvikling av strukturer over tid uten tanke på atmosfæriske forstyrrelser slik vi opplever på bakken. I tillegg gir koblingen av observasjoner fra alle instrumentene en unik mulighet til å se hvordan energikretsløpet mellom de forskjellige sollagene fungerer.
Datastrøm til norske solfysikere
Fram til oppskytingen 22. september 2006 ble solsatellitten kalt Solar B. Den skiftet navn til Hinode da den var kommet i bane. Hinode betyr soloppgang.Alle data fra Hinode blir lest ned på Svalbard 15 ganger i døgnet. Rådataene går videre til ITA for bearbeiding før de blir sendt videre til norske, japanske og europeiske forskere.
"Vi regner med å gjøre store framskritt innen solfysikk de neste årene takket være god tilgang på data og nært samarbeid med europeiske, amerikanske og ikke minst japanske forskere", sier Hansteen, som er prosjektleder for den norske vitenskapelige delen av Hinode-prosjektet.
 |
| Solflekk tatt med tre ulike filtre på SOT. Klikk på bildet for full størrelse. |
Lag på lag
Solflekker er mørke områder på sola der kraftige magnetfelt hindrer noe av energistrømmen fra solas dypere lag i å nå overflaten. Solflekkene er derfor kjøligere og lyser litt mindre enn områdene rundt. Det er rundt slike flekker kraftige eksplosjoner og solstormer inntreffer.Bildeserien viser en stor solflekk tatt gjennom tre ulike filtre på det store optiske teleskopet på Hinode.
"Det midterste bildet viser flekken slik den ser ut i synlig lys og slik våre øyne oppfatter sola. Vi ser det mørke sentralområdet og det mer strukturerte omkringliggende området rundt flekken" sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Den europeiske romorganisasjonen ESA bidrar til finansieringen av datanedlesningen og datasenteret ved ITA. Brekke koordinerer samarbeidet mellom Norge, ESA og Japan.
Bildet øverst er fra samme område, men tatt med et annet filter. Det viser lyset fra gasslagene et par hundre kilometer høyere opp i atmosfæren. Der er det litt varmere enn ved overflaten.
Det nederste bildet viser magnetfeltet i dette området. De lyse feltene er magnetfelt som kommer ut av sola, mens de mørke områdene er magnetfelt som peker inn i sola.
"Hinode kan altså bla i solas atmosfærelag omtrent som vi blar i sidene på en bok", sier Brekke. Solteleskopet måler også styrken og retningen på magnetfeltet. Det er magnetfeltet som styrer alle prosesser på sola og som former alle strukturer.
Bedre enn forventet
"Hvis vi skal forstå solas struktur, og ikke minst hvorfor den er så ekstremt dynamisk og varierer over tid, er det helt avgjørende at vi forstår solas magnetfelt", avslutter Brekke.De siste ukenes testing av elektronikk og ulike instrumenter ombord i Hinode viser at alt fungerer etter spesifikasjonene. Noen av instrumentene viser også en bedre kvalitet enn solforskerne hadde håpet på.
"Vi har mye spennende i vente fra Hinode i årene fremover", avslutter Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
Kontaktpersoner:
Viggo Hansteen, professor, Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo22856120 / 90955042
viggoh@astro.uio.no
Pål Brekke, seniorrådgiver, Norsk Romsenter
22511827 / 90871961
paal.brekke@spacecentre.no
