![]() |
| Solformørkelse. |
Solformørkelser er det flotteste og minst farlige av alle naturfenomener det går an å oppleve. Derfor pakker astronomer og andre entusiaster snippesken og drar dit formørkelsene blir mest spektakulære. For sju år siden var Østerrike målet.
"Vi hadde bestemt oss for å få mest mulig ut av solformørkelsen 11. august 1999", fortsetter Andersen, "men hele showet så ut til å forsvinne bak skyene som drev over himmelen".
Tre minutter før formørkelsen var total, stoppet de bilen i veikanten. Stativ og kamera ble røsket ut av bagasjerommet og satt opp raskere enn noen gang. Plutselig forsvant skyene, og stillheten bredte seg etterhvert som solskyggen kom nærmere. De eneste lydene var klikkene fra kameraet.
"Skyggen kom farende vestfra med en fart på 2000 km/t. Svalene fløy lavt. Det ble kaldt og en illevarslende stillhet bredte seg. Jeg kjente håret reise seg på hodet mitt, det var rett og slett en skremmende opplevelse. Men veldig flott samtidig. Og bildene ble knallbra !"
Solforskninges barndom
Bo Nyborg Andersen er avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter, og turen til Østerrike var en ren opplevelsestur. Vår tids solformørkelser
er først og fremst et imponerende naturfenomen og ikke viktige for solforskerne. Slik har det ikke alltid vært.
Helt siden Galileo Galilei rundt 1610 tok i bruk teleskopet har mennesker stadig bygget større og bedre instrumenter for å utforske og forstå solen. I dag har vi observatorier både på jorden og i rommet som gir oss en mengde data.
På 1800- og 1900-tallet benyttet forskerne seg av solformørkelser for å studere solens korona. Ved hjelp av spektroskopi kunne astrofysikerne avsløre det kjemiske fingeravtrykket til nye og ukjente stoffer i universet.
Under en solformørkelse i 1842 ble det oppdaget et ukjent lysspekter fra et stoff som fikk betegnelsen helium, etter solguden Helios. Først 50 år senere ble grunnstoffet helium påvist på jorden.
![]() |
| Solens korona observert fra SOHO. Foto: SOHO/EIT-konsortiet. |
Nye grunnstoffer
En annet ukjent lysspekter ble observert under en solformørkelse i 1869. Oppdagerne trodde at dette var enda et nytt grunnstoff
og ga det navnet coronium. Først i 1939 viste svenske Bengt Edlen at spektrallinjen kom fra jernatomer under ekstrem varme.
Dette var det første beviset for at solens ytre lag måtte være flere millioner grader varmt. Denne delen av solens atmosfære
fikk navnet korona.
Solformørkelsen 29. mai 1919 går inn i historien. Da beviste den britiske astronomen Eddington at det var hold i Einsteins generelle relativitetsteori ved å observere at lyset fra fjerne stjerner ble avbøyd av gravitasjonsfeltet rundt solen.
Norske forskere leder an
Solobservatoriet på Harestua nord for Oslo ble bygget på 50-tallet. Senere har norske forskere studert solen fra sonderaketter,
romfergen og satellitter. Siden jordens atmosfære blokkerer deler av lyset fra solens korona og atmosfære, er det nødvendig
å gjøre observasjoner fra rommet.
Det norske solforskningsmiljøet er i verdenstoppen og nyter stor respekt internasjonalt. Miljøet var sentralt i både planlegging og drift av solsatellitten SOHO - den kanskje mest vellykkede forskningssatellitten som noensinne er skutt opp.
"SOHO er solfysikkens flaggskip", sier Pål Brekke, seniorrådgiver ved Norsk Romsenter. Brekke var nestleder ved operasjonssenteret for SOHO i Washington i USA i sju år. "Oppdagelsene fra SOHO har gitt oss en helt ny oppfatning av vår livgivende stjerne, og har allerede ført til at lærebøkene er blitt skrevet om".

ALOMAR forsker og samspillet mellom solpartikler og atmosfæren.
Sol og nordlys
Ved første øyekast fremstår solen som en statisk og rolig gul skive på himmelen. Men i virkeligheten er den en urolig og varierende
stjerne som bidrar med mye mer enn bare lys og varme.
Vår lokale stjerne gir opphav til alt liv på jorda. Den driver fotosyntesen i planter. Den er kilden til all mat og alt fossilt brennstoff. Ikke å undres over at solen i tusenvis av år ble tilbedt som en mektig gud av folk over hele kloden.
Uten sol blir det heller ikke nordlys. Kristian Birkeland var den første til å forklare at aktiviteten på solen sparker i gang nordlyset, og han startet en lang forskningstradisjon i Norge.
Trøbbel
Men folk var fascinert av spillet på himmelen lenge før Birkeland kom på banen. Det var myter og overtro knyttet til nordlyset,
men det var aldri snakk om at det skadet verken sjøfarere eller bønder. Solen er først blitt et problem i vår tidsalder, der
elektronikk og avansert teknologi er en del av hverdagen.
Når partiklene fra kraftige solstormer treffer jorden, kan satellitter, elektronikk ombord i fly og radiokommunikasjon mellom fly og bakken bli satt ut av spill.
"Jo mer utstyr vi plasserer i bane i rommet, og jo mer moderne elektronikk vi blir avhengige av, jo mer alvorlig og potensielt kostbare blir konsekvensene av solstormer", sier Pål Brekke.
"Om fire til fem år kan vi oppleve at solflekkaktiviteten blir 50 % kraftigere enn ved forrige solflekkmaksimum. Før den tid må vi ha skaffet oss mer kunnskap om solen slik at vi kan varsle solstormer nøyaktig."
Muligheten til å varsle "romvær" blir spesielt viktig når mennesker planlegger utforskningen av månen og Mars. Da vil nemlig astronautene være helt ubeskyttet mot farlige partikler fra solen.
Solen forsvinner
Men før den tid kan vi oppleve en ny solformørkelse over Europa, sju år etter at Bo Andersen rakk å feste den forrige til
filmen. Solformørkelsen er total blant annet over Tyrkia, men inntil en tredel av solen vil være dekket også fra Norge. Det
hele starter ved 12-tiden, se lenken nedenfor for flere detaljer.
Bruk solformørkelsesbriller som du kan få kjøpt blant annet fra nettstedet http://www.astronomi.no. Kikkert ødelegger synet ditt, og sveisebriller eller eksponert film er heller ikke trygt.
Du kan derimot bruke en kikkert til å lage din egen projeksjon. Rett kikkerten mot solen uten å se gjennom den. Hold et hvitt ark eller en pappskive bak kikkerten. Juster avstanden til du ser et passe stort bilde av solen. Det er mulig du må justere fokus på kikkerten.
Nå er det bare værgudene det står på.
Kontaktpersoner
Bo Andersen, forskningssjef Norsk Romsenter 22511831 / 90092490
Pål Brekke, seniorrådgiver Norsk Romsenter 22511827 / 90871961


