Norsk Romsenter
Norsk Romsenter
Kontakt
Norsk Romsenter
English version
Norsk Romsenter
Søk 
 Romsenter Søk
Industrihjelp
Industrihjelp
Støtte til utvikling
Støtte til utvikling
Norge i rommet
Norge i rommet
Undervisning
Undervisning
Leksehjelp
Leksehjelp
Om Romsenteret
Om Romsenteret

Skal grave i jorda på Mars

NASAs sonde Mars Phoenix skal ta prøver av is og jord ved nordpolen på Mars når den lander neste vår. Den ble skutt opp lørdag 4. august kl 1126 norsk tid.

Mars Phoenix skal lande nær nordpolen på Mars. Ill: NASA/JPL/UA/Lockheed Martin
Mars er en kald, tørr planet uten flytende vann på overflaten. Men ved polene har radarbilder avslørt at det finnes mye vann i form av is et lite stykke ned i bakken.

Oppgaven til NASAs nye Mars-sonde er å lande i nærheten av nordpolen for å ta prøver av jorda og isen den innholder.

"Hittil har vi bare hatt fjernmålinger og radarbilder som viser at isen er der," sier Bo Andersen, adm. dir. ved Norsk Romsenter. "Nå skal vi for første gang finne ut hva isen inneholder."

Graver etter is

Mars Phoenix har en 2.35 m lang robotarm som kan grave seg en halvmeter ned i bakken. Ytterst sitter en liten skuffe, omtrent som på en gravemaskin, som henter opp materiale.

De syv instrumentene ombord i Mars Phoenix skal analysere prøvene etter hvert som de blir hentet opp fra bakken. Isklumpene blir smeltet, og forskjellig måleutstyr avslører den kjemiske sammensetningen av vann og enkle organiske molekyler.

"Sammensetningen av isen vil fortelle mye om både klimahistorie og geologisk utvikling", sier Andersen. "Instrumentene er også i stand til å oppdage tegn til liv i form av utdødde eller levende mikroorganismer."

Kart over landingsstedet til Mars Phoenix. Kilde: NASA
Følg vannet

Har det eksistert liv på Mars? Hvordan skal menneskene forberede seg på å utforske Mars? Hva kan Mars lære oss om klimaendringer? Hva er forskjellen på geologiske prosesser på jorda og Mars?

Svarene på spørsmålene ligger i vannets historie. Liv slik vi kjenner det er avhengig av vann. Vann er en forutsetning for ekspedisjoner til Mars, og en sentral faktor i utviklingen av både klima og geologi.

"All forskning man driver med fram til 2020 er grunnforskning," slår Bo Andersen fast. "Men kunnskapen vi skaffer oss om forholdene på Mars er en forutsetning for å kunne reise dit senere."

Mars Phoenix under landing. Ill: Corby Waste (JPL/NASA)

Landingen

Når Mars Phoenix kommer fram neste vår etter mer enn ni måneders ferd, gjenstår selve landingen. Først blir sonden bremset opp av atmosfæren, og så åpner det seg en fallskjerm.

Det siste halve minuttet sørger små raketter for å redusere hastigheten slik at sonden kan lande kontrollert på tre bein.

Når støvet har lagt seg og solcellepanelet er foldet ut, begynner innsamlingen av materiale.

"Siden Mars Phoenix skal stå på samme sted hele tiden blir landingsstedet viktig for hvilke prøver som kan samles inn," forteller Bo Andersen. "Det avgjør hvor vellykket hele prosjektet blir."

NASA regner med at Phoenix vil være i funksjon i 90 Mars-døgn, som tilsvarer 92 døgn på jorda.

Kostnadene til utvikling, instrumenter, oppskyting og drift er beregnet til 420 millioner dollar, eller 2,4 milliarder kroner.

Mars Phoenix ble skutt opp med en Delta II rakett fra Cape Canaveral i Florida lørdag 4. august kl 1126 norsk tid.
 

Kontakt

Bo Andersen, adm. dir. Norsk Romsenter, 90 09 24 90


Norsk Romsenter, Postboks 113 Skøyen, 0212 Oslo. Telefon: 22511800 Faks: 22511801
Besøksadresse: Norsk Romsenter, Drammensveien 165, 0277 Oslo

Nettredaktør: Christer Aasen
Ansvarlig redaktør: Marianne Moen
E-post: spacecentre@spacecentre.no
Copyright © 2006 Norsk Romsenter. Alle rettigheter forbeholdes.