 |
| Venus Express leverer en ny mengde forskningsresultater. Neste gang vi får nyheter fra romsonden, har den kanskje gått enda nærmere Venus. Illustrasjon: ESA |
Venus Express ble skutt opp i 2005. Siden den gang har romsonden kommet med flere oppsiktsvekkende resultater fra vår opphetede naboplanet.
"Fartøyet, som har deler fra Kongsberg Defence and Aerospace, klarer seg fortsatt godt i bane rundt Venus," sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
Onsdag 28. november 2007 presenterte den europeiske romorganisasjonen ESA rykende ferske forskningsresultater fra Venus Express.
Resultatene publiseres i dag, 29. november 2007, med hele ni artikler i det prestisjetunge vitenskapelige magasinet Nature.
Dynamisk atmosfære
 |
| Stormsystemet over sydpolen på Venus sett i infrarødt. Systemet har en kompleks dynamikk og endrer form raskt. Klikk på bildet for å se en større versjon. Illustrasjon: ESA |
Venus har en tykk atmosfære som hovedsakelig består av karbondioksid. Målinger foretatt av Venus Express viser at atmosfæren er svært dynamisk.
Atmosfæren på Venus har ekstremt kraftige vinder. Vindhastigheten varier sterkt etter høyden. 50 kilometer over bakken hadde vinden en hastighet på 250 kilometer i timen. Kun 20 kilometer lenger oppe, doblet vindhastigheten seg, til hele 500 kilometer i timen.
På grunn av den tykke atmosfæren, regner forskerne likevel med at luften nede ved overflaten er rolig.
Over hver pol finnes et gigantisk stormsystem. Dette dannes når luft varmes opp ved ekvator, stiger og sirkulerer til områder med lavere temperatur.
Venus Express målte stormvirvelen over sydpolen til å være rundt 2700 kilometer i diameter. Det er like stort som Vest-Europa. Stormsystemet har en svært kompleks dynamikk, med en rask rotasjon og hurtig endring av form.
Den delen av Venus' atmosfære som befinner seg rett overfor solen og som varmes mest opp, kalles for det sub-solare området. Her blir det ekstremt varmt og det dannes lommer av het gass. Temperaturen er så høy at atmosfæren bokstavlig talt koker.
Hvorfor så forskjellig?
 |
| Forholdene på overflaten av Venus er svært lite hygglige for mennesker. Den karbondioksifylte atmosfæren gir en temperatur på rundt 450 grader Celsius. Hva førte til at Venus ble så annerledes enn jorden? Illustrasjon: ESA |
Venus er i dag et marerittaktig sted med en overflatetemperatur på rundt 450 grader Celsius. Overflatetrykket er 100 ganger jordens. Himmelen er fylt av skyer med svovelsyre og sollyset dobbelt så sterkt som hos oss.
Hvordan ble Venus, som har så lik masse og størrelse som jorden, så forskjellig?
En av grunnene til dette er kanskje mangelen på vann. Venus har kun vann i form av vanndamp i atmosfæren. Denne vanndampen inneholder likevel svært mye tungtvann. Det er vann dannet med hydrogen-isotopen deuterium i stedet for vanlig hydrogen.
Den høye forekomsten av tunge hydrogenisotoper og tungtvann i atmosfæren indikerer at planeten har hatt mye mer vann tidligere. Hvor ble dette vannet av?
Øverst i Venus' atmosfære deler vannmolekylene seg til atomer under den sterke, ultrafiolette strålingen fra solen. Disse atomene blir elektrisk ladet, såkalt plasma. Venus mangler magnetfelt. Dermed påvirker strømmen av ladete partikler fra solen, solvinden, Venus' atmosfære direkte.
Når plasmaet treffes av solvinden, forsvinner det ut i rommet. Plasmaet som lekket fra atmosfæren på Venus, viste seg å inneholde to deler hydrogen for hver del oksygen, altså bestanddelene til vann.
Like i starten
 |
| Elektromagnetiske målinger fra Venus Express viser at det sannsyligvis forekommer lyn i atmosfæren på Venus. Illustrasjon: ESA |
En annen faktor som kan påvirke en planets utvikling er mengden lyn som forekommer i atmosfæren.
Lyn har nok energi til å lage kjemiske forbindelser som ellers ikke ville oppstått, som for eksempel nitrogenoksid. Denne forbindelsen dannes på Venus.
Forskerne målte en spesifikk elektromagnetisk aktivitet i planetens atmosfære. Denne aktiviteten skyldes mest sannsynligvis mengder av lyn.
På bakgrunn av den nye informasjonen, konkluderer forskerne nå med at Venus har mer til felles med jorden enn tidligere antatt. Venus og jorden var kanskje like da de ble til, men utviklet seg så i helt forskjellige retninger.
"De nye resultatene viser at Venus Express er en romsonde som fortsatt virker svært bra," avslutter Wahl. "Resultatene betyr også at forskningssamarbeidet i ESA, som Norge er medlem i, også fungerer utmerket."
