 |
| Plakaten av det nye, høyoppløselige verdenskartet laget av Envisat. Bildene ble tatt fra mai 2005 til april 2006. Illustrasjon: ESA/Medias France |
Satellitter kan holde øye med enorme områder på jorda, over en tidsperiode på mange år.
De kan også, på kort tid, se steder som er svært langt fra hverandre. I tillegg observerer satellitter uavhengig av dagslys, værforhold og årstid.
Dermed er satellitter helt nødvendige for å skaffe oppdatert kunnskap om jordas tilstand. De er sentrale for blant annet overvåkning av miljøet, styring av ressurser og modellering av jordas klima.
Superdetaljert portrett
Den europeiske romorganisasjonen ESA, som Norge er med i, har gitt ut nye og superdetaljerte bilder av planeten vår.
Bildene er tatt av den europeiske satellitten Envisat, som ble skutt opp 1. mars 2002. Fotografiene har en oppløsning på hele 300 meter. Det er ti ganger skarpere enn tidligere slike kart.
Alle kartene vil være ferdige i juli 2008. De vil da bli tilgjengelig for alle via internett. Du kan se noen av bildene her. (Bildene er svært store.)
Prosjektet er gjort i samarbeid med FNs organisasjon for ernæring og landbruk og skal blant annet brukes til bærekraftig utvikling av naturlige ressurser, til å høyne miljø- og matsikkerhet og gi informasjon til ulike humanitære programmer.
Kartene viser hele 22 ulike typer landdekke, blant annet dyrket mark, våtmark, skog, menneskeskapte overflater, vann og permanent snø og is.
Menneskeskapt karbondioksid
 |
| Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren over Europa, sett av Envisat. Det er mest karbondioksid i området fra Amsterdam til Frankfurt. Dette er det tettest befolkete stedet i Europa. Illustrasjon: ESA/DLR/IUP/Univ. Bremen |
Ved hjelp av Envisat har forskere også observert økt karbondioksidinnhold i atmosfæren som skyldes menneskelig aktivitet. (Langt fra all karbondioksid i atmosfæren skyldes menneskelig aktivitet.) Det er første gang dette har blitt sett av en satellitt.
Karbondioksid er en sterk drivhusgass. Den er en av seks drivhusgasser som den internasjonale Kyoto-avtalen fra 2005 har som mål å redusere.
Konsentrasjonen av karbondioksid i atmosfæren viser seg å være størst over området fra Amsterdam i Nederland til Frankfurt i Tyskland. Dette er Europas tettest befolkete område og har mye industri.
Naturlige prosesser på jorda fjerner karbondioksid fra atmosfæren, men ennå er mye ved disse prosessene ukjent. Forskene håper nå at satellittmålinger skal øke kunnskapen vår om jordas karbondioksid- og karbonsykluser.
Initiativ mot avskoging
 |
| Envisat måler de samme årlige svingningene i mengden karbondioksid i atmosfæren som det registreres på bakken. Illustrasjon: ESA/DLR/IUP/Univ. Bremen |
Norge er med på å bruke satellitter til bedre å kunne forstå og bevare jordas ressurser. Det skjer blant annet gjennom det internasjonale samarbeidet om jordobservasjon, Group On Earth Observation (GEO).
Per-Erik Skrøvseth, seksjonssjef for internasjonale programmer innenfor jordobservasjon ved Norsk Romsenter, er en av Norges delegater til GEO. Tirsdag 27. mars 2008 dro han til Genève i Sveits for å planlegge et nytt GEO-initativ til hvordan satellitter kan brukes i forbindelse med skogovervåking.
"Dette har sammenheng med et stort internasjonalt initiativ som skal redusere avskoging og skogdegradering, Reducing Deforestation and Forest Degradation (REDD)," sier Skrøvseth.
REDD er et resultat av samtaler under den internasjonale klimakonferansen på Bali i desember 2007.
Kun satellitter er bra nok
 |
| Envisat, den europeiske romorganisasjonens store jordobservasjonssatellitt. Envisat ble skutt opp 1. mars 2002 og har siden den gang levert banebrytende bilder og målinger av jordas tilstand. Illustrasjon: ESA/EADS Astrium |
"Norge deltar i forhoandlingene om REDD. Regjeringen har lovet å bruke 3 milliarder kroner på å bidra til at verdens avskoging blir redusert," sier Skrøvseth.
REDD-initiativet vil fokusere mye på tropisk regnskog, men omfatter alle former for skog. Selv har Norge lite avskoging, fordi det plantes omtrent like mye ny skog som det hogges.
"Initiativet er i sin spede begynnelse," sier Skrøvseth, "men vi har allerede sett at det blir nødvendig med et godt utbygd system for overvåkning av skogkarboninnhold for at REDD skal bli lykkes."
Målinger av endringene som skjer som følge av avskoging og dyrking krever bruk av satellitter.
"Det er kun satellitter som gir en god og enhetlig oversikt over skogmengden i verden," avslutter Skrøvseth.
Kontakt:
Per Erik Skrøvseth – Seksjonssjef for internasjonale programmer, jordobservasjon, ved Norsk Romsenter – 22511825 / 99241974 – per.erik.skrovseth @ spacecentre.no
Terje Wahl – Avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter – 22511815 / 90124850
Fredag 28. mars 2008 er Per Erik Skrøvseth på reise. Kontakt Terje Wahl ved spørsmål angående artikkelen.
