 |
| Illustrasjon av en exoplanet rundt en fremmed stjerne. Kilde: NASA. |
Begge planetene er såkalte ”Jupiter-lignende” planeter, det vil si store gassplaneter som er omtrent på størrelse med (eller større enn) Jupiter, solsystemets største planet.
Astronomer ved Caltech har brukt spektrografen på NASAs romteleskop Spitzer, som ser universet i infrarødt. Spektrografen viser hva slags kjemisk sammensetning et objekt har.
Stjernene som planetene går rundt er svært langt unna, og ingen av dem kan ses fra jorda uten teleskop.
Resultatene fra Spitzer-teleskopet er banebrytende. Astronomene hadde ventet å finne vann i de øvre lagene av planetenes atmosfærer, men det de fant var varme og tørre atmosfærer. En av planetene viste spor av silikater, som tyder på at det er fine sandpartikler i atmosfæren.
En spektralanalyse av en planets atmosfære gjøres ved å analysere lys som passerer gjennom atmosfæren, og deretter analysere den samme lyskilden uten atmosfæren – i dette tilfellet vil det si analyser av stjernene som planetene går rundt, når planeten som observeres er bak stjernen sett fra vår plass i universet.
Deretter trekkes resultatene fra stjernens spektrogram fra planetens spektrogram, og resultatet er en unik signatur som gjør at astronomene kan se hva atmosfæren består av. Teknikken fungerer bare i infrarødt, fordi det er lettere å skille planetens og stjernens lys. I optisk lys ville det være umulig å se planetene, fordi stjernelyset er mye sterkere.
For at denne metoden skal fungere med planeter rundt andre stjerner, må planetene passere direkte mellom oss og stjernen for at vi skal kunne analysere den. Bare 14 av 200 kjente exoplaneter (planeter utenfor solsystemet) går i slike baner.
