 |
| Det blir bare mer og mer romsøppel i bane rundt jorda. Illustrasjon: ESA |
Bor du i Canada eller i sørlige deler av Latin-Amerika, bør du kanskje holde et øye med himmelen i disse dager. En gammel satellitt er på vei ned og deler av den kan nå bakken.
NASAs Upper Atmosphere Research Satellite (UARS) utførte lang og tro tjeneste i 14 år. Men i 2005 var det slutt, og siden den gang har satellitten svevd i bane rundt jorda som romsøppel.
Nå er satellitten på vei inn i atmosfæren, hvor det meste av den vil brenne opp. Men satellitten er så stor at så mye som 26 deler av den kan komme til å nå bakken eller havet. Delene kan veie opp mot 150 kilo.
En vanlig hendelse
Ifølge NASAs nettsider og Spacedaily.com er det for tidlig å si når satellitten vil gå inn i atmosfæren eller nøyaktig hvor restene av den vil havne.
Heldigvis er risikoen for å bli truffet av søppel fra rommet veldig liten, bare en til 3200. Siden romalderen begynte har det ikke blitt rapportert personskader på grunn av romsøppel.
 |
| Også utenfor de lave jordbanene sirkler det mye romsøppel rundt jorda. Illustrasjon: ESA |
- Det er faktisk ganske vanlig at satellitter på størrelse med UARS når bakken, det skjer omtrent en gang i året, sier Nick Johnson, forsker ved NASAs program for romsøppel til NASAs nettsider.
Den amerikanske romorganisasjonen holder likevel godt øye med satellitten og vil holde oss informert om hva som skjer med den.
Varslingssystem for farer fra rommet
Det blir mer og mer søppel i bane rundt jorda, alt fra hele satellitter til løse deler fra disse. De holder en fart på flere meter i sekundet. (1 meter per sekund tilsvarer 3,6 kilometer i timen.)
Kollisjoner med dette romsøppelet kan skade kostbare satellitter og annet utstyr i bane. I 2010 var den norske satellitten AISSat-1 i fare for å bli truffet av restene etter en annen satellitt.
 |
| Den norske satellitten AISSat-1 holder øye med skipstrafikken fra rommet. Illustrasjon: Norsk Romsenter |
Også den internasjonale romstasjonen og andre bemannete romfartøy gjør alt for å unngå å bli truffet av romsøppel.Både NASA og ESA er klar over den økende utfordringen og sporer og kartlegger romsøppel.
I november 2010 testet ESA hvor godt bakketeleskoper kan oppdage og følge romsøppel. EISCAT-antennene på Svalbard var en del av denne undersøkelsen.
Romorganisasjonen planlegger et europeisk varslingssystem for romsøppel og andre farer fra rommet, som asteroider.
Du kan lese mer om romsøppel og andre farer fra rommet her:
Sammen mot romsøppel, Nærkontakt for norsk satellitt
 |
| EISCAT-antennene på Svalbard. Foto: EISCAT |
