 |
| Syklonen Nargis herjet Burma i begynnelsen av mai 2008. Slik så det ut før (øverst) og etter katastrofen. Foto: NASA/MODIS Rapid Response Team |
Ved store naturkatastrofer er det svært viktig å få en oversikt over områdene som har blitt rammet.
Det gjøres raskest og enklest ved hjelp av satellitter. De kan nemlig se store områder på kort tid, uavhengig av vær og dagslys.
The International Charter for Space and Major Disasters sørger for at land og områder som har blitt rammet av katastrofer får tilgang til satellittdata.
Det ble nyligst aktivert av Kina i forbindelse med jordskjelvet i Sichuan-provinsen.
Informasjon raskt og gratis
The International Charter for Space and Major Disasters er et samarbeid mellom flere av verdens romorganisasjoner og ulike
eiere av satellitter.
- Normalt sett vil de fleste romorganisasjoner og satellitteiere ikke kunne snu seg så raskt, sier Per Erik Skrøvseth, seksjonsleder
ved Norsk Romsenter.
Det er som oftest kø på bestilling av satellittdata. I tillegg er slik informasjon svært kostbar.
- Samarbeidsavtalen gjør at satellittdata som normalt ville ha en høy prislapp og en lang bestillingstid, blir gratis, bestilt umiddelbart og får prioritet, sier Skrøvseth.
Data etter ett døgn
I hvert land som er med på avtalen finnes det en organisasjon som har muligheten til å aktivere avtalen.
Når avtalen blir aktivert, får medlemslandene hjelp til å velge hvilken type satellittdata de trenger.
 |
| Utbruddet til vulkanen Chaiten i Chile i mai spredte røyk og aske hundrevis av kilometer over Patagonia i Argentina. Bildet er tatt av Envisat. Foto: ESA |
Satellitten med de rette instrumentene blir så bedt om å samle inn den nødvendige informasjonen.
Fra aktiveringen skjer til dataene foreligger, går det cirka 24 timer.
Nye satellitter i Europa
Norge er med på samarbeidsavtalen gjennom sitt medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA.
- Som ESA-medlem støtter vi opp om samarbeidet og håper at dette vil utvikle seg videre, sier Skrøvseth.
Fra europeisk side er det stort sett Envisat som brukes til anskaffelse av data for samarbeidet. Envisat har radar og kan ta optiske bilder, men med relativt grov oppløsning.
 |
| Skogbranner på Peloppones-halvøya i Hellas i august 2007. Bildet er tatt av meterologisatellitten MetOp. Foto: EUMETSAT |
Med de nye GMES-satellittene vil ESA kunne levere bedre data raskt ved store katastrofer. - Etter hvert håper vi at alle som har satellitter vil bidra til samarbeidet, sier Skrøvseth.
FN og UNOSAT
FN har vært medlem av charteret siden 2003. Siden den gang har alle aktiveringene gått via FN og FN-organisasjonen UNOSAT i Sveits.
UNOSAT er det operasjonelle kontaktpunktet for satellittdata for de ulike FN-organisasjonene.
- Når det trengs, er det vi som ber om at charteret blir aktivisert, sier Einar Bjørgo ved UNOSAT.
Organisasjonen samordner så hjelpearbeidet. De ser hvilke data som trengs og bestiller disse via charteret. Basert på disse dataene produserer UNOSAT så kart og analyser til bruk i felten.
Hver eneste naturkatastrofe
- Charteret er helt klart viktig for redningsarbeidet, sier Bjørgo. Med årene har samarbeidet blitt bedre og bedre. FN bruker bilder fra charteret ved så og si hver eneste naturkatastrofe. Det har blitt helt integrert i måten FN jobber på.
Det er også mulig å aktivere charteret i forkant når man har helt klare tegn på at en katastrofe kommer til å skje. - Det har vi gjort et par ganger, sier Bergo.
I fremtiden vil UNOSAT få inn bruk av charteret som en del av systemet for tidlig varsling av naturkatastrofer forårsaket av klimaendringer.
UNOSAT samarbeider også med norske KSAT for å få bedre satellittbilder og raskere tilgang.
Hovedredningssentralen i Bodø
 |
| Kraftig oppblomstring av alger utenfor kysten av Norge. Bildet er tatt av ESAs store jordobservasjonssatellitt Envisat. Det er en av satellittene som er med på å skaffe bilder ved store katastrofer. Foto: ESA |
I Norge er det hovedredningssentralen i Bodø, på vegne Justisdepartementet, som kan aktivere ordningen for Norge.
- Det er vakthavende som kan aktivere avtalen om nødvendig, sier Erling Ellingsen ved hovedredningssentralen i Bodø.
Der er det døgnkontinuerlig bemanning.
Sverige benyttet seg av ordningen i januar 2005 etter en spesielt kraftig nyttårsstorm.
- Norge har heldigvis ennå ikke hatt behov for å aktivere avtalen, avslutter Ellingsen.
Kontakt:
Per Erik Skrøvseth – seksjonssjef for internasjonale programmer, jordobservasjon, ved Norsk Romsenter – 22511825 / 99241974
