 |
| Ill: ESA |
Satellittnavigasjon har lenge vært til stor hjelp på havet og på land i ulendt terreng. I dag får flere og flere av oss mulighet
til å finne veien uansett hvor vi er, enten vi er i bil eller tusler rundt i en fremmed by med en mobiltelefon.
Med store land- og havområder, liten og spredt befolkning og vanskelig værforhold, har Norge stor nytte av globale navigasjons
og posisjonshjelpemidler som det amerikanske satellittnavigasjonssystemet GPS og det kommende europeiske systemet Galileo.
Les mer om Galileo
Å si at Norge har stor nytte av navigasjonssystemer er likevel en underdrivelse. Norge har nærmest blitt avhengig av slike
systemer.
De fleste kjenner til GPS. Det er gratis å bruke, gir en god nøyaktighet på 5- 10 m over hele verden og mottagerutstyr er
de senere år blitt rimelig. Hurtigbåter langs trange norske farvann, fly som skal lande på en av de mange norske småflyplassene,
snømåking av veioverganger, posisjonering av oljeplattformer og diverse nødtjenester er bare noen eksempler på det mangfold
av anvendelser av GPS vi finner i Norge i dag.
Norge har også bygget opp en lukrativ industri som tilbyr produkter og tjenester basert på data fra navigasjonssatellitter.
Norske bedrifter er blant de fremste i verden på dette området.
Les mer om satellittnavigasjon og norsk industri.
Romsenterets rolle
Gjennom medlemsskapet i ESA, er Norge med på utviklingen av Galileo, neste generasjons satellittnavigasjonssystem. Galileo
har blitt et EU-program som ESA skal gjennomføre. Norge deltar i Galileoprogrammet gjennom EØS-avtalen.
Norsk Romsenter har en sentral rolle i Norges forhold til Galileo-prosjektet. Det er Romsenterets jobb å påse at norske interesser
blir tatt vare på i utviklingen og:
- påvirke EU slik at norske interesser i nordområdene blir tatt vare på når systemet utvikles
- tilrettelegge for at Galileo benytter seg av norsk industri
Uten norsk påvirkning vil interessene til de store landene lenger sør i Europa trolig bli dominerende.
Storpolitikk, Norge og verden
Global Navigation Satellite Systems (GNSS) brukes som en samlebetegnelse på globaldekkende systemer for satellittnavigasjon.
Om noen år vil det trolig finnes hele fire verdensomspennende systemer, med henholdsvis USA, Russland, Kina og EU som eiere.
Det russiske systemet Glonass ble utviklet som et svar på sovjetiske militære behov under den kalde krigen. Systemet har samme
bruksområde som amerikanske GPS og er militært kontrollert. Glonass var fullt operativt i en periode fra 1993, men ble i ettertid
ikke tilstrekkelig vedlikeholdt. Glonass var fullt operativt igjen fra 2011 etter at nye satellitter ble skutt opp.
 |
| ESAs to største testsatellitter i Galileosystemet, GIOVE-A og GIOVE-B ble skutt opp i 2005 og 2008. 21. oktober 2011 ble de to første operasjonelle satellittene skutt opp. Ill.: ESA. |
Kina er også i ferd med å bygge et globaldekkende satelittnavigasjonssystem kalt Compass. Et operativt Compass vil sikre Kinas
uavhengighet og forsterke stormaktstatusen. Det antas at systemet i stor grad utvikles for militære formål, men at det åpnes
for sivilt bruk.
Satellittnavigasjon har altså betydning for hele kloden, for deg og meg, for våre politikere og for landet og regionene vi
bor i. Utbyggingen av navigasjonssystemene er dyre, men for nasjonene som bygger er motivasjonen vel så mye nasjonal selvhevdelse
som sivile bruksområder.
Tilgang til satellittbasert informasjon er viktig for Norges nasjonale suverenitet, integritet og vårt handlingsrom. Men som
et lite land må Norge samarbeide internasjonalt. Vår geografiske plassering i nord gjør oss til en attraktiv medspiller.
Les mer om hvor viktig satellittnavigasjon er for Norge.
