![]() |
| Antarktis sett fra Envisat. Bildet viser issmelting og isberg som løsner og forsvinner ut i havet. Kilde: ESA. |
Polaråret er i gang, og blir det største internasjonale forskningssamarbeidet noensinne, med 60 land på deltakerlista. Det forrige Polaråret var i 1957, samme år som Sputnik ble skutt opp. Denne gangen kommer satellittene til å spille en helt sentral rolle.
"Satellittene er viktige fordi de gir oss oversiktsbilder over tid," sier Guro Dahle Strøm, seksjonssjef for jordobservasjon ved Norsk Romsenter. "Mens ekspedisjoner til polene krever lang planlegging og store ressurser, kan satellittene overvåke polområdene kontinuerlig og gi forskerne løpende data om situasjonen der."
Pol-til-pol
Når Liv Arnesen legger ut på sin kommende ekspedisjon over nordpolen, vil hun få løpende data via satellitt for å kunne følge med på forholdene i området hun er i. Dermed kan hun tilpasse ruten etter forholdene, og ha en anelse om hvordan situasjonen kommer til å bli.Data leveres av Kongsberg Satellite Services i Tromsø. KSAT er en av verdens ledende leverandører av satellittdata i sanntid. Den 1. mars åpnet KSAT TrollSat i Antarktis for å ta i mot data fra blant annet Envisat og ERS. KSAT har også en gigantisk satellittstasjon på Platåfjellet på Svalbard. Dermed har KSAT en "pol-til-pol" løsning som er unik i verdenssammenheng, og som kan bli uvurderlig for Polarårets forskning.
Historiske data gir kunnskap
![]() |
| Envisat observerte svært kraftig isbrytning på nordpolen høsten 2006. Kilde: ESA. |
Norge er det eneste landet i verden som har interesser både på nordpolen og på sydpolen, og det foregår svært mye polarforskning her til lands.
"Det vil foregå en omfattende innsamling av satellittdata i regi av den europeiske romorganisasjonen, ESA, i løpet av polaråret," sier Dahle Strøm. "Det er en utmerket mulighet for norske forskningsmiljøer til å benytte satellittdata i arbeidet sitt."
Kontaktperson
Guro Dahle Strøm, Seksjonssjef Jordobservasjon, Norsk RomsenterTelefon 22 51 18 24 / 95 88 06 20


