 |
| ERS-2. Kilde: EADS Astrium. |
Biologene har håpet at Vostok kan inneholde mikrober som har gjennomgått en evolusjonsprosess uten påvirkning utenfra, og dermed gi oss ny innsikt i hvordan liv utvikler seg under ekstreme forhold.
Den amerikanske romfartsorganisasjonen, NASA, er derfor svært interesserte i å forske nærmere på vannet under isen. Astrobiologer, som leter etter liv i verdensrommet, mener mikrober i Vostok kan gi kunnskap om muligheter for liv på for eksempel Jupiters måne Europa, som har et hav under en isdekket overflate.
Må unngå forurensning
For å unngå skade på mikrobene, og kanskje spesielt for ikke å forurense Vostok med mikrober fra utsiden, er det utviklet strenge kriterier for utforskning av Vostok.
Nå kan det vise seg å være langt vanskeligere enn planlagt å beskytte innsjøen.
"Våre data viser at en eventuell forurensning ikke bare vil begrense seg til Vostok, men at den over tid også vil strekke seg over et helt nettverk av elver og innsjøer," sier professor Duncan Wingham ved University College i London.
Wingham er direktør for Centre for Polar Observation and Modelling (CPOM), og har vært hovedforfatter i en artikkel som ble publisert i forskningsmagasinet Nature 19. april.
"Vi har antatt at innsjøene er isolerte biologiske laboratorier. Nå må vi revurdere teoriene," sier Wingham.
 |
Mange innsjøer
Innsjøer under isen i Antarktis ble oppdaget allerede i 1960, og siden da har over 150 innsjøer blitt identifisert. Det antas at antallet vil komme opp i flere tusen etterhvert som Antarktis blir gjenstand for mer omfattende studer, særlig ved hjelp av satellitter, i årene som kommer.
Funnet av elvesystemet som kobler innsjøene sammen ble gjort da ultrapresise data fra ERS-2, som eies av den europeiske romorganisasjonen, ESA, viste at overflaten på noen av de eldste og tykkeste islagene i Antarktis har sunket og steget på tilnærmet identisk måte i et område på over flere hundre kilometer.
Forskerne tror at den mest logiske forklaringen på de observerte endringene er at store mengder vann har rent fra en innsjø til en annen.
"Innsjøene ligger som perler på en snor, og elvene er tråden som holder dem sammen," sier Wingham. "Som regel er det lite bevegelse i elvene. Så blir det for stort trykk i en av innsjøene, slik at det flommer vann ned til neste innsjø."
Forskerne vet ennå ikke om dette kan forårsake en kjedereaksjon som kan føre til en flom av vann helt ned til kysten av Antarktis.
Fortsatt håp om unike mikrober
Håpet om å finne uoppdagede mikrober er likevel ikke ute. Selv om innsjøene muligens ikke har ligget urørt i millioner av år, er det sannsynlig at det vil være en unik bakterieflora der. Vannet har ligget uten direkte kontakt med atmosfæren.
Takket være radarsatellitten ERS-2 har vi fått helt ny viten om hva som skjer under isen i Antarktis.
