Norsk oljeutvinning under vanskelig værforhold i Nordsjøen og utbygging av de mange norske småflyplassene med store krav til
sikkerhet under vanskelige værforhold, har gjort at norsk industri er langt fremme innen satellittnavigasjonsprodukter.
Ifølge EUs prognoser vil verdensmarkedet for produkter og tjenester basert på satellittnavigasjon tilsvare 450 milliarder
euro årlig fra 2025. Europas årlige globale omsetning i 2025 ventes å bli 150 milliarder euro.
I perioden 2008-2011 ventes det størst vekst innen bruk av GPS i mobiltelefoner og biler. På lengre sikt ventes det derimot
at den største veksten vil være innenfor tjenester basert på både GPS og Galileo, som for eksempel lokaliseringstjenester,
trafikktjenester innen transport, veiprising og nødtjenester.
Galileo og GPS brukt sammen vil gi bedre dekning i bystrøk, som igjen vil medføre nye lokaliserings- og informasjonstjenester. Galileo vil tilby nye tjenester for sikkerhetskritiske anvendelser av interesse for norsk industri som leverer tjenester til luftfarten, sjøfarten og oljeindustrien.
Norge og nisjer
Norsk industri har tradisjonelt ikke hatt sin styrke innen volummarkedene, men har hevdet seg i de profesjonelle GNSS-markedene
(Global Navigation Satellite Systems). Tidlig utnyttelse av teknologi for å dekke nasjonale behov har vært en av grunnene
til at Norge ligger langt fremme her. Nasjonale behov innen maritim sektor som følge av fiskeriene, skipsfarten og oljeutvinning,
har skapt et marked for norske høyteknologiske bedrifter.
Luftfartens behov for nye landingssystemer på regionale flyplasser har også medført etterspørsel etter spesialtilpassede produkter
eller tjenester.
Norsk industri har derfor et godt utgangspunkt for å videreutvikle seg og bli markedsledende innen segmenter tilknyttet utnyttelse
av navigasjonssystemer. Et formalisert samarbeid med EU og Galileo vil kunne legge et betydelig grunnlag for at norsk industri
kan utnytte markedspotensialet i GNSS generelt og Galileo spesielt.
Millioner å hente
Et annet aspekt ved Galileo er norske leveranser til selve utviklingen og utbyggingen av systemet.
Norske bedrifter klarte å konkurrere seg til leveranser for over 11 millioner euro i utviklingsfasen av Galileo-prosjektet.
Gode eksempler er Kongsberg Satellite Services, Kongsberg Seatex og Norspace.
Førstnevnte bygget bakkestasjoner på Svalbard og Dronning Maud land i Antarktis. Kongsberg Seatex leverer 20 Galileo Sensor
stasjoner til utviklingsfasen mens Norspace leverer frekvensgeneratorer til utviklingsfasens fire Galileosatelliter til en
verdi av 4, 6 millioner euro.
Anbudene for utbyggingsfasen av Galileo ble lagt ut 1. juli.. ESA koordinerer anbudene på vegne av EU og norske bedrifter
håper på kontrakter for utbygging og drift de neste 20 årene til en samlet verdi av 1, 1 milliarder kroner.
Romsenterets rolle
For medlemslandene i ESA gjelder prinsippet om industriretur – at et medlemslands innskudd skal resultere i industrikontrakter
tilsvarende landets relative andel av finansieringen av totalprosjktet. Da det er EU som finansierer utbyggingsfasen av Galileo,
gjelder ikke prinsippet om industriretur for denne fasen.
Norge er et av de landene som har oppnådd størst prosentvis industriretur i de første fasene av Galileo. Dette er i stor grad
et resultat av målrettet arbeid fra norsk side. Norsk Romsenter har deltatt aktivt i styringsorganer og fagkomiteer, noe som
har vært avgjørende for å få innsikt i prosjektet, og for å kunne påvirke løsninger tilliggende systemet.
Følgemidler fra Romsenteret har bidratt til teknologiutvikling som norske bedrifter kan utnytte i konkurransen om Galileokontrakter.
