 |
| Når sola stormer bombarderes jordas magnetosfære med ladede partikler. Når noen av de treffer atmosfæren kan de ses som nordlys. Men det som skaper noe vakkert, kan også skjule noe farlig. Illustrasjon: NASA. |
Mange vet at solstormer kan virke inn på elektronikken vi har rundt oss. At de kan slå ut satellitter og være en trussel mot astronauter. Men det har vært gjort få konkrete studier av de økonomiske konsekvensene av ekstremt romvær.
Et første forsøk på å prøve å kvantifisere effektene av en slik massiv solstorm er nå gjennomført. En NASA-støttet workshop arrangert av amerikanske National Academy of Sciences, evaluerte hvor sårbare vi er hvis samfunnskritiske installasjoner blir slått ut av en ekstrem elektromagnetisk storm.
Spesifikt tok de for seg kraftindustrien, GPS-systemet og satellitter generelt. Den etterfølgende Rapporten konkluderer blant annet med at en hendelse som lammer kraftnettene i lang tid kan bli en av de største naturkatastrofene vi noensinne har opplevd.
Det var en gang...
Rom-æraen har bare vart i drøye 50 år. På denne tiden har ikke solen rukket å storme slik at den har hatt katastrofal effekt på samfunnet. Men det er sannsynlig at det kan skje, og utgangspunktet for diskusjonene var en hendelse for 150 år siden.
 |
| Slik ser det ut når ultrafiolette bølger fra sola fanges opp av NASAs STEREO-fartøy. |
Det verste romværet vi kjenner detaljene til omringet jorda i 1859. Et monster av en solstorm eksploderte første september, over et uvanlig stort antall solflekker.
En voldsom skur av ladete partikler ble dermed avfyrt mot jorda, og noen timer senere lyste himmelen opp, over hele planeten, i et fyrverkeri av grønne, røde og fiolette nord- og sørlys.
Auroraer ble observert i Karibia, på Hawaii og i Mellom-Amerika.
Samtidig forårsaket den geomagnetiske stormen at telegrafsystemene over hele verden gikk amok. Gnister ga telegrafoperatørene elektriske sjokk og satte telegrafpapir i brann. Selv når man koblet fra batteriene som holdt telegrafen i gang, var det fremdeles mulig å sende meldinger på grunn av elektrisiteten som auroraene genererte.
Solstormer har forårsaket telebrudd og strømbrudd med ujevne mellomrom og langvarighet også de siste 50 årene, men ingenting har lignet på stormen fra 1859. Det betyr likevel ikke at det ikke skjer igjen. Og skulle det skje, vil dagens samfunn bli langt hardere rammet enn på 1800-tallet.
Kan begrenses
Kraftlinjer og telefonkabler, radarer, mobiltelefoni og GPS-kommunikasjon kan bli slått helt ut.
Derfor ble det utarbeidet en rapport i etterkant av workshopen. Denne tar for seg potensielle trusler, mulige kostnader og
hva som kan gjøres for å begrense skadene.
- Dette er første gang en også har sett i detalj på økonomiske konsekvenser av en et massivt utbrudd på sola slik det som inntraff i 1859. Heldigvis for de som levde den gang var de ikke avhengig av sårbar teknologi, med unntak av telegrafen, sier seniorrådgiver Pål Brekke ved Norsk Romsenter.
 |
| Vi blir så små så små under solas raseri. Dette bildet illustrerer størrelsen på jorda i forhold til sola. Jorda er den lille prikken til høyre i bildet. Illustrasjon: NASA. |
For kraftindustriens del, er lesingen alarmerende. Analysen viser ikke bare et potensial for strømkutt i stor skala, men også et potensial for ”permanent skade som kan lede til ekstraordinært lange reparasjonstider”.
Dette vil naturligvis gå ut over andre kritiske industrier og områder som er avhengige av elektrisk strøm, som helse, transport, mat og vann, varme, kloakk, telefoni osv.
Kostbart
Effekten kan bli langvarig, siden mange kraftanlegg ikke bare blir skadet, men helt ødelagt. Det vil ta tid å bygge nettet opp igjen. Kostnadene vil rulle over flere år og en totalkostnad av en slik megastorm kan komme opp i flere millioner millioner dollar i året. (det amerikanerne kaller ”trillions”). Bare i USA.
Kostnadene etter solstormen som mørkela det nordvestre USA 14. august 2003 er estimert til mellom fire og ti milliarder dollar. Orkanen Katrina er estimert til å ha kostet mellom 81 og 125 milliarder dollar.
En geomagnetisk orkan kan koste oss svimlende summer allerede det første året og trolig vil det ta mellom fire til ti år å få reparert alle skadene.
- Et massivt utbrudd på sola vil kunne skade vesentlige deler av kritiske teknologiske systemer og en kan få sosiale effekter og skader på infrastruktur som kan sammenlignes med naturkatastrofer, sier Brekke.
De grunnleggende problemene ligger i at all utvikling som er gjort for å effektivisere frakten av strøm over store avstander har også gjort teknologien mer sårbar for geomagnetiske stormer.
Lite er gjort
Selv om noen tiltak er gjennomført for å stå bedre rustet mot solstormer, er lite gjort for å hindre flyten av geomagnetisk strøm gjennom nettverkene. Det hevdes i rapporten at tiltak for å minske denne flyten ikke vil være avskrekkende dyre og at de bør gjøres.
Det gjelder ikke bare kraftnettene. Rapporten anbefaler at all kritisk infrastruktur bør oppgraderes til bedre å tåle ekstremvær fra rommet. Samtidig er det viktig å videreutvikle romværvarslingen.
- I dag er samfunnet vårt helt avhengig av kontinuerlig strømforsyning, god kommunikasjon, nøyaktig navigasjon og værvarsling. Alle disse systemene er sårbare for romvær og kan bli slått ut under ekstreme romværsforhold. Derfor er det svært viktig at vi opparbeider oss god kunnskap om romvær, særlig for oss langt mot nord der effektene er størst, forteller Brekke.
Stadig flere land innser hvor viktig romværovervåking er og blir fremover. Norge er et foregangsland.
- Norge har valgt å gå aktivt inn i det europeiske romovervåkningsprogrammet som ble vedtatt på ESAs ministerkonferanse rett før jul. Norge blir den ledende nordiske nasjonen i dette programmet, sier Terje Wahl, avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter.
LES OGSÅ: Nordlys og sørlys er ikke identisk
Nytt nordlysobservatorium på Svalbard
Kontakt:
Pål Brekke - seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter – 22511827 / 90871961
Terje Wahl – avdelingsdirektør for forskning og jordobservasjon ved Norsk Romsenter - 22 51 18 15 / 90 12 48 50
