Når romfergen tar av mot den internasjonale romstasjonen i juli, har den et europeisk minidrivhus ombord. Drivhuset er spesiallaget for å studere planter under vektløse forhold, og alle eksperimentene skal styres fra NTNU.
 |
| Kontrollrommet på Plantebiosenteret |
Internasjonale forskergrupper kommer til å dra til Trondheim for å stelle frø og planter 400 kilometer ute i rommet. Vann, næringstilgang, lys, temperatur - alt blir styrt ved hjelp av kommandoer fra Plantebiosenteret. Videokameraer følger plantene mens de vokser, og alle data blir sendt direkte fra romstasjonen til kontrollsenteret.
"Det er en faglig og teknisk utfordring for oss, men vi føler oss rimelige sikre på at plantene skal overleve," sier Tor-Henning Iversen, daglig leder ved Plantebiosenteret ved Institutt for biologi, der kontrollrommet er lokalisert.
Vektløse planter
Planene om å reise til Mars eller opprette permanent bosetting på månen står og faller med at vi kan dyrke planter til mat
underveis. Plantene produserer også nødvendig oksygen. I tillegg minner de om jorda, noe som har en gunstig psykologisk effekt
under lange opphold i rommet.
Å forstå hvordan vektløshet påvirker planter er derfor helt grunnleggende for utforskningen av verdensrommet, og i åpningstalen trakk næringsministeren fram at forskerne ved NTNU er blant de beste i verden på dette feltet.
"Jeg har merket meg at konkurrentene kommer fra sterke land som USA, Russland, Europa, Japan og Canada. NTNU har igjen bevist at institusjonen er internasjonalt konkurransedyktig", sa Eriksen under åpningen. "Kanskje er dette starten på en ny epoke i romfarten. Det skal vi være stolte av å være med på".
 |
| Vårskrinneblom i vekstkammer. Foto: N-USOC/Bjørn Pedersen. |
Vårskrinneblom og modne jordbær25 forskergrupper fra hele verden står allerede klare med sine eksperimenter fra høsten 2006.
For de ansatte ved kontrollsenteret er det godt å vite at et av de første eksperimentene er et dyrkingsforsøk med vårskrinneblom som Plantebiosenteret selv har foreslått og er ansvarlig for. På denne måten blir senteret “prøvekanin” for senere eksperimenter.
I samme etasje som kontrollsenteret står det en dyrkningsenhet full av modne jordbær. På sikt ser botanikerne for seg at de kan dyrke jordbær på romstasjonen også, men i første rekke er det en langt mer anonym vekst de skal forske på.
Blomsterpotter i særklasse
Iversens forskergruppe skal forsøke å få frø fra vårskrinneblom til å spire, blomstre og sette frø. Blomsterpottene som skal
brukes under eksperimentet på romstasjonen er produsert av bergensfirmaet Prototech. Utviklingen har tatt mange år, og prislappen
for hver blomsterpotte er en halv million kroner.
Noe av årsaken til den stive prisen ligger i kravene til sikkerhet ombord i romstasjonen. Siden det er mennesker ombord er kravene til materiell ekstremt strenge. Ingenting må være brannfarlig, det må ikke lekke ut skadelige gasser og ingenting skal gå i stykker. Det er ikke bare å stikke på Claes Ohlsson og kjøpe en ledning.
Tvilling
I tilknytning til kontrollsenteret står det også en modell av minidrivhuset som skal plasseres på romstasjonen. Tvillingen
er forsikret for 65 millioner kroner, og tanken er at forskerne skal kunne øve seg og drive feilsøk uten å måtte ta turen
ut i rommet. Det er billigere å dra til Trondheim.
 |
| Næringsminister Odd Eriksen åpner kontrollsenteret N-USOC. |
Det er Norges medlemsskap i den europeiske romorganisasjonen ESA som gjør det mulig for norske forskere å delta på eksperimenter med kostnadsrammer langt utover et alminnelig instituttbudsjett.
Næringsdepartementet bevilger nær 350 millioner kroner årlig i ESA-kontingent, og Norsk Romsenter forvalter medlemsskapet. I retur får norske forskningsmljøer og industri oppdrag fra ESA for tilsvarende beløp.
ESAs førstevalg
Da ESA skulle velge vertskap for kontrollsenteret, var det flere aktuelle samarbeidspartnere å velge blant. Plantebiosenteret
var best kvalifisert. Derfor havnet kontrollsenteret i Trondheim.
"Vi har 15 års erfaring i å dyrke planter under mikrogravitasjon, det vil si nesten vektløse forhold", sier professor Tor-Henning Iversen. "Dette var nok en vesentlig årsak til at ESA valgte å legge kontrollsenteret for eksperimentmodulen til NTNU. Vi ser på dette som en stor anerkjennelse av det vitenskapelige miljøet ved Plantebiosenteret."
Kontaktperson:
Tor-Henning Iversen, professor Plantebiosenteret, 73596087 / 95773459
