 |
| Romfergen Discovery på oppskytningsrampen i Florida. Foto: NASA. |
Columbia møtte som kjent sin skjebne under tilbakevendingen 1. februar 2003 fordi glohet luft gjennom et hull i venstre vingeforkant smeltet seg vei bakover i vingestrukturen av aluminium slik at den sviktet og romfergen ble revet i filler.
Hullet oppsto da Columbia under oppskytningen 16. januar kolliderte med en 760 grams bit av skumplastisolasjonen på fergens store, utvendige drivstofftank, og mye av sikringsarbeidet før Discovery-oppskytningen gikk ut på å hindre at kritisk store skumplastbiter skulle løsne på nytt.
Men nettopp det skjedde. Biten fra Discoverys tank, som riktignok var mindre (massen var omtrent 450 gram), falt av på et senere tidspunkt under oppskytningen og traff heldigvis ikke fergen. Men den var en ny påminnelse om hvor vanskelig tryggingsarbeidet egentlig er og hvor sårbar romfergen kan være.
Skumplastbiten fra denne oppskytningen kom fra et område av drivstofftanken der utvendige, langsgående trykkrør og elektriske kabler beskyttes av et deksel. Dette dekselet er nå fjernet, og mens rørene og kablene under er festet til tanken med en rekke skumplasbelagte braketter, er mengdene som kan løsne her så små at de ikke utgjør noen spesiell trussel.
Opp 1. juli
Nå er Discovery klar for Retur-til-flystatus ferd nummer to. Oppskytningen er berammet til 1. juli klokken 21.48 norsk tid. Romfergen skal frakte forsyninger og utstyr til romstasjonen, men samtidig fortsette prøvingen av den utvendige tanken og nye prosedyrer for økt sikkerhet. Medlemmer av besetningen skal arbeide utenfor romfergen to, muligens tre ganger.
Høyt prioriterte oppgaver tidlig på ferden blir å fotografere/inspisere den utvendige tanken, de skjøre vingeforkantene og varmeskjoldet på romfergens underside. Det første skal gjøres med faste og håndholdte kameraer under separasjonen litt over åtte minutter etter start, mens vingeforkantene vil bli inspisert oppe i bane med spesielle instrumenter på en forlengelse av robotarmen.
Varmeskjoldet på undersiden skal fotograferes og inspiseres av mannskapet på romstasjonen i en avstand av omtrent 180 meter mens romfergen utfører en langsom piruett før kobling. Alle bilder og instrumentavlesninger vil bli oversendt Kontrollsenteret i Houston for nøye granskning.
Discoverys mannskap på syv, under ledelse av Steven W. Lindsey, omfatter fem ferdspesialister, hvorav en, den tyske ESA-astronauten Thomas Reiter, skal bli igjen på Den internasjonale romstasjonen og utvide Ekspedisjon 13-mannskapet fra to til tre.
Under første arbeidsøkt utenfor, på femte dag i rommet, vil de to ferdspesialistene Fossum og Sellers først prøve ut robotarm-forlengelsen ved varmeskjold-reparasjoner på romfergens underside, deretter begynne vedlikeholdsarbeid på trallen som skal bevege seg på skinner langs stasjonens tverrgående rammeverk.
Vedlikeholdet vil fortsette under andre arbeidsøkt utenfor på romfergens syvende dag i rommet. Hvis ferden blir forlenget en dag, skal en tredje arbeidsøkt utenfor blant annet brukes til å prøve infrarødt inspeksjonsutstyr og reparasjonsprosedyrer på karbonkompositt-materialet i vingeforkantene og nesen. Hver av arbeidsøktene utenfor vil vare ca. 6,5 timer.
Mini-veksthus
Forsyningene og utstyret til romstasjonen medføres i Leonardo, en gjenbrukbar transportseksjon som på vei opp og ned befinner seg i Discoverys lasterom. Etter lossing tilkoblet romstasjonen blir den fylt med avfall og ukurant utstyr for retur til jorda.
Av utstyr som skal opp kan nevnes EMC (European Modular Cultivation System), eller med andre ord det europeiske mini-veksthuset som professor Tor-Henning Iversen ved NTNUs Plantebiosenter og andre forskere blant annet vil benytte til plantevekstforsøk i rommet. Andre instrumenter som skal opp er MELFI (Minus Eighty Laboratory Freezer for ISS), for kraftig nedkjølt oppbevaring av prøvemateriale, og OGS (Oxygen Generation System), som ved elektrolyse skal produsere nok oksygen i stasjonen for et mannskap på seks.
Etter at Leonardo er fylt med ting det ikke lenger er behov for i romstasjonen, vil den på dag 10 bli frakoblet og atter plassert i Discoverys lasterom. Hvis ikke ferden blir forlenget én dag skal romfergen frakobles på dag 12 og lande ved Kennedy Space Center på dag 13.
Siste sjanse for romfergen
Discoverys forestående ferd er meget viktig, for den bestemmer når romfergen igjen kan tas i bruk til montering av romstasjonen. NASA har ingen tid å miste, for romfergen får ikke fly etter 30. september 2010. 16 flyvninger gjenstår, hvilket i gjennomsnitt betyr litt over fire per år. For å få kabalen til å gå opp, bør det flys til sammen tre ferder i år.
En ny, alvorlig ulykke vil bety en umiddelbar krok på døren for fergen og sluttmonteringen av romstasjonen. NASA-sjef Griffin uttrykker det slik: "Hvis vi skulle miste nok en ferge kan jeg alt nå fortelle at jeg kommer til å avslutte programmet. Jeg beklager hvis det høres brutalt ut for noen, men slik er det".
Kontaktperson
Erik Tandberg, Romfartsekspert, Norsk Romsenter
Telefon 22 51 18 33 / 95 70 35 38
