 |
| Planck mot en bakgrunn av iskaldt gass og støv i Melkeveien. Her kan stjerner dannes. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: ESA |
En halv million år etter at universet ble til i the Big Bang for 13,7 milliarder år siden, kjølnet kosmos til rundt 4000 grader Celsius.
Det var da fylt med synlig lys. Dette lyset ser vi i dag som svak mikrobølgestråling over hele himmelen.
Romteleskopet Planck har scannet det første lyset i universet, undersøkt de første stjernene som ble til, laget en oversikt over de aller tidligste og fjerneste galaksene, og sett på støv og gass som kan danne stjerner i Melkeveien.
Mer enn dobbel levetid
For å kunne se det ekstremt fjerne og kalde lyset som er igjen etter the Big Bang, må Planck selv være svært kald. Romteleskopets hovedinstrument har vært kjølt ned til minus 273,05 grader Celsius, bare 0,1 grad over det absolutte nullpunktet.
 |
| En oversikt over mikrobølgehimmelen og de første funnene til Planck. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: ESA |
Men nå er kjølevæsken som sørget for dette brukt opp. Dermed er reisen tilbake i tiden over for Planck.
Romteleskopet har vart i 30 måneder, mer enn dobbelt så lenge som forventet, og har scannet mikrobølgestrålingen over hele himmelen fem ganger. Det er tre ganger mer enn forskerne ønsket seg for å kunne kalle oppdraget en suksess.
Det andre av Plancks to instrumenter trenger ikke å være fullt så kald, og vil fortsette å virke utover i 2012. Disse målingene vil forbedre dataene som allerede er oppnådd.
Norske forskere med på arbeidet
Men selv om undersøkelsene i rommet er over, er arbeidet med Planck bare halvveis. Nå gjenstår jobben med å analysere dataene og hva de kan fortelle om universets fødsel og barndom.
- Dataene fra Planck vil knuse mange teorier om det tidlige universet, vi vet bare ikke hvilke ennå, sier Jean-Loup Puget ved Universite Paris Sud, hovedforsker på instrumentet som nå er ferdig med sine målinger, til ESAs nettsider.
 |
| Planck ser nye stjerner bli til i gass og støv i stjernebildet Persevs. Foto: ESA |
Dataene fra Planck slippes i to omganger. Målingene fra de første 15 månedene publiseres tidlig i 2013. Ett år senere blir all informasjonen fra Plancks 30 måneder i rommet tilgjengelig.
Forskere ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo er med på å analysere resultatene fra romteleskopet og har adgang til tidlige data fra Planck.
Du kan lese mer om forskningen med Planck her:
Europas nye tidsmaskin, Plancks kosmiske teater
Denne videoen viser hvordan Planck scanner himmelen (scroll nedover siden).
Alle bildene kan brukes fritt om de krediteres. Klikk på bildene for større versjon.
 |
| En gigantisk og eldgammel klynge av galakser, PLCK G214.6+37.0, oppdaget av Planck og bekreftet av XMM-Newton. Illustrasjon: ESA/NASA |
