 |
| Forskningsraketten ICI-3 skal undersøke dagnordlyset over polkalotten. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: Trond Abrahamsen/Andøya rakettskytfelt |
Omtrent alle menneskelige aktiviteter på nordkalotten er avhengige av kommunikasjon og navigasjon ved hjelp av satellitt.
Vi påvirkes av forholdene i atmosfæren og i magnetfeltet rundt jorda, også kalt romværet. Blant annet kan nordlyset gi problemer for satellittsignaler.
Over Svalbard finnes det nordlys også på dagen. Den norske forskningsraketten ICI-3 skal undersøke dagnordlyset over Svalbard og polkalotten.
Fart på 6000 kilometer i timen
Sola sender hele tiden ut en enorm strøm av ladde partikler som kalles for solvinden. Solvinden når helt ut til solsystemets yttergrense og påvirker alle planetene.
De elektrisk ladde partiklene i solvinden treffer jordas beskyttende magnetfelt og ledes ned mot polområdene. Når de kolliderer med atomer i atmosfæren, oppstår nordlyset.
 |
| Nordlys ved Rauvatnet i Troms fylke. Dette bildet kan IKKE brukes fritt. Klikk på bildet for større versjon. Foto: Petter Hamnes |
- Dagnordlyset er et åpent vindu mot verdensrommet, hvor solvinden kobler seg direkte ned mot jordas atmosfære, sier professor Jøran Moen ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo.
I dagnordlyset finnes det smale kanaler med strømningshastigheter på 3000 til 6000 kilometer i timen Det er mye energi i disse kanalene og de er trolig et viktig romværfenomen i våre polområder.
- Derfor ønsker vi å finne den fysiske årsaken til disse jetstrømmene i dagnordlyset, studere bølge- og turbulensfenomener i samband med dem, og om de under ekstreme forhold kan blokkere kommunikasjon- og navigasjonssignaler, sier Moen.
Dårlig romvær slår ut satellitter
Forskerne vet at satellitter kan bli kraftig forstyrret under solstormer og dårlig romvær.
- Vårt mål er å forklare de fysiske prosessene som ligger bak, og vi bruker rakettmålinger til å skaffe oss den nødvendige informasjonen, sier Moen.
Denne kunnskapen vil kunne brukes i modeller av romværet. Slik grunnforskning er en forutsetning for pålitelige varsel av for eksempel GPS-dekning når solstormer passerer jorda.
 |
| Oppskyting på vinteren på nordkalotten. Her fra Andøya rakettskytefelt. Klikk på bildet for større versjon. Foto: Andøya rakettskytefelt |
Nå venter forskerne bare på at vær-, vind- og nordlysforholdene skal bli perfekte for oppskytingen av ICI-3 fra Ny-Ålesund. Tidsvinduet strekker seg fra 22. november til 6. desember.
- Et gassutbrudd fra sola ventes å treffe oss 28. eller 29. november, derfor blir det ekstra spennende å se om vi kan skyte opp da, sier Moen.
Her er det en animasjon av ICI-3.
Norsk Romsenter støtter romværsprosjekter
En vesentlig del av prosjektet ICI-3 er finansiert av Norsk Romsenter gjennom nasjonale følgemidler.
- ICI-3 er en del av vårt satsingsområde for å styrke forskningen med sonderaketter i Norge, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.
Norsk Romsenter støtter også flere andre prosjekter på forskningen av det viktige romværet.
 |
| Radarantennen EISCAT på Svalbard har vært med på å finne de superraske partikkelstrømmene i dagnordlyset over Arktis. Klikk på bildet for større versjon. Foto: ESA |
For eksempel måler Tromsø Geofysiske Observatorium ved Universitetet i Tromsø variasjoner i jordas magnetfelt. De leverer data i sanntid til boreselskaper i Nordsjøen, slik at de kan bore i riktig retning under stormer i romværet.
Statens Kartverk holder på å videreutvikle metoder for å overvåke forstyrrelser i ionosfæren som påvirker nøyaktigheten av GPS i hele landet. Også andre romværsprosjekter er under utvikling.
I tillegg er både Statens Kartverk og Tromsø Geofysiske Observatorium bidragsytere i den europeiske romorganisasjonen ESAs romværsprogram, Space Situational Awareness (SSA). To av Norsk Romsenters eksperter sitter i programstyret til SSA.
Internasjonal konferanse om romvær
Denne uken holder ESA en internasjonal konferanse om nettopp romværet.
Her kommer forskere og brukere av romværsdata sammen for å presentere de nyeste forskningsresultatene, og for å finne nye samarbeidspartnere innen feltet.
-Særlig vil romværets påvirkning av satellittnavigasjon og strømnett diskuteres i detalj, sier Brekke.
 |
| Massive eksplosjoner på sola gir enorm utblåsninger av gass som kan slå ut satellitter i bane og til og med påvirke strømnettet på jorda. Foto: NASA |
For stormer i rommet kan i ekstreme tilfeller tenkes slå ut deler av strømnett og strømforsyning i lang tid.
Fra Norge deltar forskere og representanter fra blant annet Statens Kartverk og Statnett på romværskonferansen.
Klikk på bildene for større versjon. Alle bildene, utenom nordlysbildet av Petter Hamnes, kan fritt brukes, om kilden oppgis.
Du kan lese mer om forskningen på nordlys og romvær her:
Avslører solas hete hemmelighet, Gigantstorm på sola
Kontakt:
Pål Brekke - Seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter – 22 51 18 27 / 908 71 961
Jøren Moen – professor i plasma- og romfysikk ved Fysisk institutt ved Universitetet i Oslo – j.i.moen @ uio.no
