Radarsat-2: Ny arbeidshest i rommet

Radarsat-2, Canadas nye radarsatellitt, skytes opp 14. desember 2007. Klikk på bildet for å se en større versjon. Illustrasjon: CSA

Radarsat-2 skytes opp med en russisk Soyuz bærerakett fra kosmodromen i Baikonur i Kazakhstan. Det skjer fredag 14. desember 2007 kl 1417 norsk tid.

Satellitten skytes opp for Canadian Space Agency (CSA). Mer informasjon, bilder og video av Radarsat-2 finnes her. Oppskytningen kan følges direkte her.

Radarsat-2 er et samarbeidsprosjekt mellom kanadiske styresmakter og kanadisk industri. Hovedoppgavene blir å holde øye med naturressurser og miljø, og bidra til kartlegging av land og hav.

Landbruk, skogforvaltning, kartografi, oseanografi, fiskeriforvaltning og isovervåkning er bare noe av det den nye arbeidshesten i rommet skal hjelpe til med.

Samarbeid med Canada

Canada sett av Radarsat-1. Bildet er et mosaikkbilde med grensene for de ulike canadiske provinsene tegnet inn. Klikk på bildet for å se en større versjon. Foto: CSA

Norge samarbeider med Canada om å bruke Radarsat-2. Avtalen sikrer norske brukere tilgang til radarsatellittdata under gunstige betingelser. Signalene fra satellitten skal leses ned og prosesseres i Norge for rask levering til brukerne

Opprinnelig gjaldt avtalen bare Radarsat-2, men siden satellitten ble kraftig forsinket, ble ordningen utvidet til også å gjelde forløperen, Radarsat-1. Dermed har Norge brukt Radarsat-1 i en årrekke.

"Forsvaret og Kystvakten er de største norske brukerne av Radarsat-1," sier Per Erik Skrøvseth, seksjonssjef for internasjonale programmer innenfor jordobservasjon ved Norsk Romsenter. "De vil gå over til å bruke Radarsat-2 når satellitten er klar."

Radarobservasjonene brukes til å holde øye med Norges store kyst- og havområder. Mange arbeidstimer blir spart ved at satellittene oppdaterer oversikten over store arealer. Kun når nærmere inspeksjon er nødvendig, sender Kystvakten eller Forsvaret ut fly eller båter.

"Norge bruker også Radarsat-1 til å detektere oljeutslipp fra skip eller offshore-installasjoner," sier Skrøvseth. "I tillegg kartlegger satellitten isforholdene rundt Svalbard."

Radarsat-1 hjelper også til med å overvåke snødekket i norske områder.

Radarsat-2

Radarsat-1 ble skutt opp fra Baikonur i Kazakhstan 4. november 1995. Nå er endelig etterfølgeren, Radarsat-2, klar. Foto: CSA

Radarsat-2 ser på samme måte som sin forgjenger, Radarsat-1, ved hjelp av en syntetisk apertur-radar. Den trenger gjennom skyer, røyk og tåke, både i lys og mørke. Dermed kan satellitten brukes under alle værforhold og til alle årstider.

"Norge har bevisst satset på radarsatellitter fordi vi har problemer med mørke og skydekke," sier Skrøvseth. "Satellitter som kan observere uavhengig av dagslys og vær er de gunstigste for oss å bruke."

Radarsat-2 er utstyrt med den aller nyeste radarteknologien. Oppløsningen er fra 100 og helt ned til 3 meter. Radaren gir også mulighet for flere typer polariseringer. I tillegg kan den ta bilder på både høyre og venstre side av satellitten. Dermed er bildesporet er dobbelt så bredt som på Radarsat-1.

Enda mer nyttig

Montreal sett av Radarsat-1. Bildet er et mosaikkbilde med kunstige farger. Bykjernen sees i midten, med jordbruksland i områdene rundt. Klikk på bildet for å se en større versjon. Foto: CSA

"Ulike polariseringer gjør det mulig å ta bilder av de samme objektene på forskjellige måter," sier Skrøvseth. "Da kan vi ta bilder av for eksempel skip og oljeutslipp på optimalt vis."

Den høye oppløsningen til Radarsat-2 vil være spesielt viktig for å se detaljer på land. Det vil hjelpe ved kartlegging av landområder. Overvåkning av katastrofer og nødsituasjoner vil også nyte godt av denne forbedringen.

I tilegg er Radarsat-2 flinkere til å se snødekke enn Radarsat-1. Det kan bli nyttig for skredovervåkning i Norge. Observasjon av vind og bølgeforhold nær kysten blir lettere med den nye radarsatelitten.

"Radarsat-2 vil kunne levere mer informasjon enn Radarsat-1," avslutter Skrøvseth. "Jo mer informasjon en satellitt gir, jo flere brukere får den. Dermed forventer vi at Radarsat-2 vil få flere norske brukere enn det Radarsat-1 har hatt."

Kontakt:

Per Erik Skrøvseth – seksjonssjef for internasjonale programmer, jordobservasjon, ved Norsk Romsenter – 22511825 / 99241974 - per.erik.skrovseth @ spacecentre.no

Skrøvseth er kun tilgjengelig på mobiltelefon frem til torsdag 13. desember 2007. Han kan også nås på e-mail.