 |
| Plancks kosmiske horisont. Foto: ESA. |
Planck ble skutt opp i fjor sammen med Herschel, et annet europeisk romobservatorium. De aller første resultatene fra den pågående forskningen ble presentert i Paris i dag og det er ingen tvil om at Planck virker som det skal.
Resultatene fokuserer på de kaldeste objektene i universet, fra vår egen galakse til de fjerneste delene av rommet.
Utgangspunktet for mange av resultatene er det som kalles Planck-ferdens Early Release Compact Source Catalogue, en katalog som kanskje kan sammenlignes med en liste over skuespillere i et teaterstykke. Forskere ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo har vært svært delaktig i utformingen av denne katalogen og norske forskere deltar for fullt i forskningen på Planck-dataene.
En ny begynnelse
Planck søker over hele stjernehimmelen på bølgelengder på rundt en milimeter. Det er fra denne jakten katalogen henter dataene sine, og den inneholder tusenvis av meget kalde, individuelle kilder som forskningsmiljøene nå kan utforske videre.
- Dette er et fantastisk øyeblikk for Planck. Frem til nå har alt dreid seg om å samle data og vise potensial. Nå, endelig, kan vi begynne å gjøre oppdagelser, sier prosjektforsker Jan Tauber fra ESA.
Drama i tre akter
Hvis vi ser på universet som en scene, utfolder det seg et stort kosmisk drama i tre akter.
Teleskoper som bruker synlig lys ser bare litt mer enn tredje akt, de nære galaksenes bildevev. Ved å måle andre bølgelengder (mellom infrarødt og radio), klarer Planck å jobbe seg tilbake i tid og vise oss de to første aktene. Resultatene som ble lagt frem i dag, inneholder viktig informasjon om mellomakten, da galaksene ble satt sammen.
 |
| Dette bildet viser de seks første områdene brukt til å studere den kosmiske bakgrunnsstrålingen. De er alle lokalisert på en høy galaktisk lengdegrad for å minimalisere støy fra Melkeveien. Foto: ESA. |
Planck har funnet bevis for eksistensen av tidligere usynlige galakser som ble dekket av støv for milliarder av år siden. Disse dannet stjerner 10-100 ganger raskere enn det vi ser i vår egen galakse i dag. Målinger av disse galaksene har aldri blitt gjort på disse bølgelengdene før.
Etter hvert vil Planck gi oss den beste utsikten til universets første akt: Formasjonen av de første store strukturene i universet, hvor galaksene senere ble født. Dette gjør Planck ved å undersøke mikrobølgene som er igjen i universet fra the Big Bang og tiden like etter, da kosmos ble til.
Bakgrunnsstråling
Mikrobølgene fra den gang er naturlig nok svært svake, men danner en bakgrunnsstråling over hele universet. Det kalles for den kosmiske mikrobølgebakgrunnen. Den kan gi informasjon om mange grunnleggende egenskaper ved universet.
- Disse resultatene kommer om to år, forteller Per Barth Lilje som er professor og leder for Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Han og forskerne på instituttet jobber nå videre med disse store spørsmålene.
- Det som kommer frem da er selve målet med Planck, sier han.
 |
| Molekylskyen Rho Ophiuchus i forskjellige farger viser sammenhengen mellom uregelmessig mikrobølgestråling og termiske støvutslipp observert ved 857 GHz. Den komplekse strukturen som kan sees i skyen av støv og gass er bevis for en pågående prosess av stjernefødsler. Foto: ESA. |
For å kunne se denne mikrobølgestrålingen ordentlig, må mye forstyrrende stråling fra mange kilder i forgrunnen elimineres. Disse vil forskerne finne blant annet i de individuelle objektene som er notert ned i den nye katalogen.
Et resultat som vil hjelpe til å eliminere denne forstyrrende forgrunnsstøyen ble også presentert i dag. Det som kalles uregelmessig mikrobølgestråling er en diffus glød som er forbundet med tette, støvete regioner i vår galakse. Men hvor de kommer fra har lenge vært et mysterium.
Støvkorn i spinn
Data samlet fra Planck har nå bekreftet teorien om at strålingen kommer fra støvkorn som spinner flere titalls milliarder ganger i løpet av et sekund fordi de kolliderer med enten raske atomer eller pakker av ultrafiolett lys.
 |
| Dette bildet viser nyoppdagete galaksehoper som er bekreftet av XMM-Newton. Foto: ESA. |
Dene nye innsikten hjelper forskerne med å fjerne denne lokale mikrobølgetåken fra Planck-dataene med bedre presisjon, noe som gjør at den kosmiske mikrobølgebakgrunnen kommer tydelig frem.
Galaksehoper
Et annet viktig funn som ble presentert i dag er nye detaljer om fjerne galaksehoper. Disse dukket opp på Planck-dataene som kompakte silhuetter mot den kosmiske mikrobølgebakgrunnen.
Planck-forskerne har identifisert 189 så langt, inkludert 20 som ikke tidligere var kjent.
Ved å undersøke hele himmelen, har Planck gode muligheter til å finne de største eksemplene på slike galaksehoper. De er sjeldne og antallet kan gi god innsikt i hvilken type univers vi bor i, hvor raskt det ekspanderer og hvor mye masse det inneholder.
- Dagens resultater er bare toppen av forskningsisfjellet. Planck overgår våre forventinger, takket være alle de som er involvert i prosjektet, sier David Southwood, direktør for forskning og robotutforskning i ESA.
Les mer om Planck og Herschel:
Skal se universets begynnelse
Europas nye tidsmaskin
Kontakt:
Per Barth Lilje, professor og leder for Institutt for Teoretisk Astrofysikk ved UiO. Telefon: 91 86 94 72
