![]() |
| I kinesisk mytologi ble gudinnen Chang'e fratatt sin guddommelighet. Da hun prøvde å dra tilbake til gudenes by i himmelen, havnet hun på månen i stedet. Illustrasjon: Project Gutenberg |
Chang'e-1 er oppkalt etter en gudinne i kinesisk mytologi som dro til månen.
"Sonden skal ta tredimensjonale bilder av flere områder og geologiske strukturer på månen," sier Erik Tandberg, sivilingeniør og romfartsekspert ved Norsk Romsenter. "Fartøyet skal også analysere forekomsten av 14 ulike grunnstoffer, samt helium3- isotopen, på overflaten."
Fra sin bane 200 kilometer over månens overflate, skal Chang'e-1 også utforske tykkelsen av månens ytterste lag, og "været" i rommet mellom jorden og månen.
Sporingshjelp
![]() |
| Kinas månesonde Chang'e. Illustrasjon: CNSA |
ESA følger fartøyet ved hjelp av bakkestasjoner i Maspalomas i Spania, Korou i Fransk Guyana og New Norcia i Australia.
Som takk for sporingshjelpen skal den kinesiske romorganisasjonen dele vitenskapelige data fra Chang'e-1 med ESA. I tilegg skal det opprettes et utvekslingsprogram for forskere.
Det er ikke første gang de to romorganisasjonene samarbeider. Under ESAs eget måneoppdrag, SMART-1, fikk CNSA opplysninger om SMART-1s koordinater og frekvens, slik at den kinesiske romorganisasjonen kunne teste sine bakkestasjoner mot et fartøy som allerede var i funksjon.
"Kina var også med på ESAs Double Star-prosjekt, som utforsket jordens magnetiske miljø og effekten av solvind," sier Tandberg.
Ambisiøse mål
|
|
| Mange nasjoner ønsker seg en base på månen. Foto: ESA |
"CNSA har konkrete planer om å lande en sonde med et robotkjøretøy på månen i 2012 og returnere måneprøver til jorden innen 2017," avslutter Tandberg. "Kinas ambisiøse mål er å lande mennesker på månen innen 15 år."
Kina er heller ikke det eneste landet i Asia som ønsker seg til månen og vil opprette base der. Japan sendte i september 2007 opp sonden Kaguya som grunnlag for fremtidige måneferder. Også India har planer om å lande mennesker på månen og sette opp en base i fremtiden.


