 |
| Ozonhullets størrelse målt av Envisat 22. september 2007. Klikk på bildet for å se en sammenlikning med 2006. Illustrasjon: KNMI/ESA |
Målinger utført av ESAs jordobservasjonssatellitt Envisat viser at ozonhullet over Antarktis og den sørlige halvkule er mindre i 2007 enn det var i 2006.
Hvert år blir jordens ozonlag over den sørlige halvkule tynnere på grunn av den ekstreme kulden under den antarktiske vinteren. Denne reduksjonen kalles for ozonhullet.
I september 2006 ble det største tapet av ozon noensinne registrert. Da minsket ozonlaget med 40 millioner tonn. I 2007 stoppet reduksjonen på rundt 28 millioner tonn i slutten av september.
Forskerne mener likevel at årets tall ikke representerer en langvarig trend, men skyldes variasjoner i atmosfæreforhold og klima i Antarktis.
Påvirker økosystemer
 |
| Tap av ozon i atmosfæren over den sørlige halvkule målt fra 1. august til 31. desember fra 1998 til 2007. Målingene fra 2006 vises med svart strek, resultatene fra 2007 vises med svarte prikker. Klikk på bildet for å se en større versjon. Illustrasjon: KNMI/ESA |
Ozonlaget er viktig fordi det reduserer mye av den ultafiolette strålingen fra solen. For store mengder ultrafiolett stråling er skadelig både for planter, dyr og mennesker og kan påvirke hele økosystemer.
Utslipp av kjemikalier som inneholder klorfluorkarboner ble forbudt i 1989, fordi klorfluorkarboner er med på å bryte ned ozon i atmosfæren.
Hullet i ozonlaget har fortsatt å øke etter 1989, blant annet fordi det tar lang tid før klorfluorkarbonene forsvinner fra atmosfæren.
Flere satellittmålinger
 |
| Gjennomsnittlig tap av ozon i atmosfæren, målt i perioden 21. til 30. september fra 1979 til 2007. Klikk på bildet for å se en større versjon. Illustrasjon: KNMI/ESA |
"Vi ser store svingninger i ozonhullet fra år til år," sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter. "Flere prosesser ser ut til å påvirke ozonlaget. Blant annet kan kraftige partikkelskurer fra solen redusere mengden ozon i atmosfæren."
Variasjoner i ultrafiolett stråling fra solen påvirker også ozonlaget.
"Det er bare satellitter som kan foreta nøyaktige, globale målinger av ozonlaget og slik registrere endringene som skjer," sier Brekke. "Jordobservasjonsatellitter som Envisat og Metop A vil gi mye nyttig informasjon i årene som kommer."
Ny forskning viser også at dagens teorier om nedbrytningsprosessene av ozon i atmosfæren ikke kan forklare hvorfor ozonhullet har blitt så stort.
"Siden det nå foreligger uventet informasjon," avslutter Brekke, "er det enda viktigere å gjøre satellittmålinger over mange år for å følge utviklingen over lang tid."
Kontakt:
Pål Brekke - Seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter –2511827 / 90871961
