 |
| Frank Udnæs foran oppskytingsrampen for Sojuz-raketter i Baikonur i Kasakhstan. Foto: Norsk Romsenter/F. Udnæs |
Frank Udnæs er seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter og styreformann i ESAs komite for Galileo, det nye europeiske navigasjonssystemet.
Udnæs dro til Baikonur i Kasakhstan for å være med på oppskytingen av GIOVE-B, den andre testsatellitten i Galileo.
Oppskytingen var lagt til natt til søndag 27. april 2008.
Til Baikonur
Baikonur er et område som Russland leier av Kasakhstan. Det var her Russland skjøt opp Sputnik og verdens første menneske i rommet, Jurij Gagarin.
- Selve kosmodromen er enorm, med flere oppskytingsramper. Ved rombasen ligger en liten by, Leninsk. Her bor de som arbeider på kosmodromen, sier Udnæs.
Han forteller at området er helt flatt og dekket av sand, småstein og litt gress. Kosmodromen bærer preg av å ligge i en ørken. Naturen har slitt på bygninger og konstruksjoner.
Men alle tekniske fasiliteter, som hallen der satellitter og raketter blir integrert, og oppskytingsrampen, er helt moderne. Det samme var hotellet Udnæs og hans følge bodde i.
Lever av romvirksomhet
I Leninsk var det pyntet med kopier av raketter og satellitter. De kunne også beskue statuer av russiske romfartsfolk. Hele byen lever av romvirksomheten og bærer tydelig preg av det, på en litt gammeldags måte.
 |
| Det flate og tørre steppelandskapet ved Baikonur i Kasakhstan. Foto: Norsk Romsenter/F. Udnæs |
Området er godt egnet for oppskytinger siden det har over 300 soldager i året. Det er veldig varmt om sommeren og svært kaldt om vinteren.
- Men siden det var vår, hadde vi strålende vær og litt over 20 grader Celsius. Trærne blomstret og det så veldig fint ut. Der var ingen strenge sikkerhetsprosedyrer for oss. Vi hadde russisk visum og spesiell tillatelse til å være i området. Vi kunne gå fritt omkring i byen, sier Udnæs.
Romfartsmuseum
De ble innkvartert på et hotell beregnet for besøkende til oppskytinger. På dagen ble de vist rundt på selve oppskytningsstedet.
- Guiden vår var hovedingeniøren for Sojuz-rakettene ved Baikonur. Han likte å stå så nær som mulig ved oppskytinger.
 |
| Frank Udnæs (til venstre) og sjefsingeniøren for Sojuz-rakettene i Baikonur. Foto: Norsk Romsenter/F. Udnæs |
- Vi fikk se Sojuz-raketten med GIOVE-B inne i toppen. Vi fikk komme veldig nær raketten, bare 30 meter unna, sier Udnæs, som også fikk besøke det store romfartsmuseet hvor blant annet romdrakten til Gagarin befinner seg.
Stjerneklar oppskyting
Klokken to på natten ble han vekket for oppskytingen og kjørt til en utendørs terrasse cirka en kilometer unna oppskytingsrampen. Det var mørkt og stjerneklart. Hele området var i aktivitet. Gjestene ble informert hvordan forberedelsene gikk over høyttalere.
 |
| Det spennende øyeblikket! Sojuz-bæreraketten er tent og GIOVE-B er på vei til rommet. Oppskytingen skjedde natt til 27. april 2008. Foto: Norsk Romsenter/F. Udnæs |
Til stede var blant annet gjester fra den europeiske romorganisasjonen ESA, Starsem - den fransk-russiske hovedkontraktøren for GIOVE-B, den franske ambassaden i Moskva, noen journalister, samt representanter fra det russiske romfartsbyrået Roskosmos.
Klokken 04.00 begynte nedtellingen. Et kvarter senere startet raketten. Da ble hele rombasen og steppen rundt opplyst.
- Så tok raketten av. Det laget merkelig nok ikke en veldig høy eller støyende lyd. Det var flott både å se og høre på. erindrer Udnæs.
- Siden det var så klart kunne vi følge raketten lenge, i rundt fem minutter etter oppskytningen. Vi ble hele tiden orientert om hvordan oppskytingen gikk.
 |
| Oppskytingsrampen for Sojuz-raketter i kosmodromen i Baikonur. Under er det en dyp grop som demper varmen og støyen ved oppskytninger. Foto: Norsk Romsenter/F. Udnæs |
Etterpå ble alle kjørt tilbake til hotellet, hvor de fulgte satellitten fra hovedkontrollen i Italia. De fikk videre vite hva som skjedde når instrumentene på satellitten ble skrudd på. Det hele tok litt over tre timer.
En svært spesiell opplevelse
Udnæs syntes det var enormt spennende å være til stede ved oppskytingen.
Etter å ha vært med på å bygge en satellitt i mange år, var deltakerne på turen redde for at noe skal gå galt. Derfor var det stor jubel og glede da raketten gikk opp.
- Det var en svært spesiell opplevelse å stå der midt på natten, langt ute i Kasakhstan, med folk fra hele verden som hadde arbeidet med satellitten. På et sted som har en så lang og betydningsfull historie innenfor romfart.
Du kan lese mer om Galieo og GIOVE-B her: Galileo-oppskyting nærmer seg, Stø kurs for Galileo
Kontakt:
Frank Udnæs - seksjonssjef for satellittnavigasjon ved Norsk Romsenter - 22511830 / 90897604
