 |
| Røntgensatellitten ROSAT vil falle til bakken som romsøppel en gang mellom 22. og 24. oktober 2011. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: DLR |
Den tyske satellitten ROSAT (RoentgenSatellit) hadde som jobb å observere røntgenstråling fra galakser, supernovaer og andre himmelobjekter.
Satellitten laget det første kartet over røntgenstråling av hele himmelhvelvingen og oppdaget mer enn 80 000 røntgenkilder.
ROSAT ble skutt opp i 1990 og var beregnet til å virke i 5 år. Satellitten overlevde 4 år lenger enn forventet, men i 1999 var det slutt.
Siden den gang har satellitten kommet nærmere og nærmere jorda.
Falt raskere på grunn av sola
Nå er ROSAT beregnet til å styrte inn i atmosfæren 23. oktober 2011. Men selv om satellitten vil ha en fart på 28 000 kilometer i timen, vil det ikke være nok til å brenne opp ROSAT helt.
Det er ventet at hele 30 ulike komponenter av satellitten vil kunne nå ned til bakken, den største delen kan veie hele 1700 kg.
Dette er røntgenteleskopets store speil som er laget av et keramisk materiale og glass som er meget varmebestandig.
 |
| Graf over solas aktivitet fra 1995 til 2020. Solas aktivitet forventes å stige mot 2014, for deretter å synke igjen. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: NASA |
Røntgensatellitten var først beregnet til å nå bakken i desember 2011. Men solas økte aktivitet har varmet opp og utvidet jordas atmosfære slik at ROSAT har møtt mer luftmotstand og falt raskere enn antatt.
Satellitter faller ned hele tiden
ROSAT er den andre store satellitten som faller ned i høst. I september 2011 falt satellitten UARS ned, uten at noen deler nådde bebodde områder.
- Det er uvanlig at to så store satellitter faller ned i løpet av så kort tid, men det er ikke sjeldent at satellitter faller ned, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.
Siden romalderen begynte har rundt 4000 satellitter falt ned, uten at noen har blitt truffet av dem. Av de cirka 2000 satellittene som fremdeles går i bane rundt jorda er bare 1000 aktive.
 |
| Røntgenhimmelen tatt av ROSAT. Klikk på bildet for større versjon. Illustrasjon: DLR |
Resten går i baner som gjør at de vil falle ned i fremtiden eller de er plassert ut i fjerne kirkegårdsbaner.
Av de 2000 satellitter som enda er i bane er Vanguard den eldste. Den ble skutt opp 17. mars 1958 og var USA andre satellitt.
- Vanguard er den satellitten som har vært lengst i rommet - hele 53 år, sier Brekke.
Ingen fare for Norge
På samme måte som med UARS-satellitten, går ikke ROSAT så langt nord at det er noen fare for at biter fra den vil falle ned over Norge.
- Siden ROSAT for det meste går over havet eller landområder hvor kun en liten prosent av dem er bebodd, er det lite sannsynlig at noen vil bli skadet av satellitten, sier Brekke.
 |
| ROSATs bane. Det er uvisst hvor satellitten vil falle ned. Klikk på bildet fot større versjon. Illustrasjon: DLR |
Det meste av ROSAT vil brenne opp i atmosfæren. Resten vil spres over et stort område på så mye som 500 kilometer, de vil ikke falle ned på samme sted.
- Men kanskje vil noen se satellitten som ett eller flere lyssterke stjerneskudd, om de er i området der satellitten faller ned, sier Brekke.
Hvorfor kan ikke banen beregnes?
Satellitten befinner seg nå så nær jorda at den kan sees om natten uten teleskop. Både DLR, som eier ROSAT, og NASA, sporer satellitten nøye. Du kan følge med på ROSAT her.
 |
| Det går store mengder romsøppel i bane rundt jorda. Illustrasjon: ESA |
Men hvorfor kan ikke romorganisasjonene beregne nøyaktig hvor en fallende satellitt kommer til å lande?
Terje Wahl, avdelingsdirektør ved Norsk Romsenter og nestformann i den europeiske romorganisasjonen ESAs program for overvåking av farer i verdensrommet, Space Situational Awareness, forklarer hvorfor i denne artikkelen:
Du kan lese mer om fallende satellitter og romsøppel her:
Se opp for fallende satellitt, Sammen mot romsøppel
Klikk på bildene for større versjon. Bildene kan fritt brukes om kilden oppgis.
Kontakt:
Pål Brekke - Seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter – 22 51 18 27 / 908 71 961
