Slik virker sola

Hydrogen og helium er de enkleste og letteste grunnstoffene som finnes, og sola består nesten utelukkende av disse to stoffene. I solens kjerne er temperaturen 15 millioner grader, og trykket er enormt. Her blir hydrogenatomer presset sammen til helium på samme måte som i en kjernefysisk fusjonseksplosjon. I sola skjer slike eksplosjoner hele tida. Hvert sekund blir 400 millioner tonn hydrogen omformet til helium.

Denne kjeden av atomeksplosjoner frigjør enorme mengder energi. Fotoner, ultrafiolett lys, røntgenstråler, mikrobølger og mange andre former for stråling sendes ut fra solas kjerne og arbeider seg opp mot solens overflate. På selve overflaten er temperaturen "bare" 5000 grader celsius. Utenfor selve solens overflate ligger solkoronaen; et tykt lag av varme og "glødende" gasser. I koronaen stiger temperaturen igjen, her er det mellom en og to millioner grader.

Fotonene og de andre partiklene fra solas indre fortsetter sin ferd ut i verdensrommet. Protoner og nøytroner danner de såkalte solvindene, fotonene er selve sollyset vi kan se med våre blotte øyne. Noe av strålingen og solvinden treffer jorda. På grunn av jordens magnetfelt styres solvinden mot polområdene, hvor den blir synlig gjennom dannelsen av nordlys. Mesteparten av den resterende strålingen blir absorbert av jordas atmosfære, som omformer strålenes energi til lys og varme.