En satellitt blir som regel til som alle andre ting: fordi noen har bruk for den. Enten det er en værsatellitt som skal observere atmosfæren eller en forskningssatellitt som skal se ut i universet, begynner det som regel på tegnebrettet.
En satellitt har en vanskelig fødsel. Det koster veldig mye penger å lage den. En liten hær av ingeniører, forskere og andre spesialister er gjerne nødvendig for å få ideene og behovene ned på papiret og bestemme hvordan satellitten skal konstrueres.
Deretter må noen bygge satellitten. Dette gjøres ofte på anbud. Noen selskaper har spesialisert seg på å bygge satellitter for andre. "Vanlige" satellitter til telekommunikasjon og navigasjon blir det gjerne produsert mange av, og da er det gjerne billigere (og enklere) å få satellitten bygd.
Når det gjelder spesialbygde satellitter, som for eksempel Envisat, blir det en helt annen sak. Mange land innenfor den europeiske romorganisasjonen ESA har samarbeidet om å bygge Envisat, og mange behov skal tilfredsstilles. Det er en lang, politisk prosess som gjerne krever forhandlinger om alt fra hvem som skal betale hva, til hvem som får lov til å bruke satellitten til hvilke formål.
Kostnaden for å bygge en satellitt kan være mange milliarder kroner. Envisat kostet hele 2 milliarder Euro - over 16 milliarder kroner! Og da er ikke driftskostnadene medregnet. Bare oppskytningskostnadene kom på over en milliard kroner.
Så å få en satellitt opp i bane er kanskje ikke så vanskelig, rent teknisk. Men å bygge den - det er virkelig "rocket science"!
