Skyer og gasser

Skyer og vanndamp
Et viktig klimaspørsmål er om skydekket vil øke eller minske i fremtiden. Skydekket har nemlig stor betydning for hvor kraftig den globale oppvarmingen vil bli.

Vanndamp i atmosfæren er en drivhusgass. Når havet blir varmere vil mer vann fordampe. Men kondenserer vanndampen til skyer, kan det ha en avkjølende effekt.

Skyer kan altså forsterke eller dempe den globale oppvarmingen, avhengig av skyenes egenskaper og hvor høyt oppe i atmosfæren de er. Det knytter seg fortsatt usikkerhet til hvordan klimaendringer vil påvirke skydannelsen.

Dagens værsatellitter gir god informasjon om hvor det er overskyet og hvor det er klart vær. Men de forteller ikke så mye om skyenes indre eller hvordan skyene dannes.

Forskningssatellittene CloudSat og Calipso ble skutt opp i 2006. De studerer skyenes indre med radar og lidar, eller lysradar.

Den store europeisk-japanske satellitten EarthCARE skytes opp i 2012. Den skal se nærmere på skyer og jordas strålingsbalanse.

Gasser og aerosoler
Stadig flere forskningssatellitter har instrumenter som kan måle atmosfærens innhold av ulike klimagasser, partikler og annen forurensning. Moderne værsatellitter kan i tillegg gjøre ozonmålinger. Dette er et svært verdifullt tillegg til målinger gjort fra bakken, ballonger og fly.

Det er også en økende interesse for aerosoler, ørsmå partikler som holder seg svevende i lufta. Forskerne er opptatt av hvilken rolle aerosoler spiller i klimasammenheng, både når det gjelder direkte absorpsjon og refleksjon av solstråling, og bidrag til skydannelse. Vær- og miljøsatellittene kommer til å måle dette.

Europeiske ADM-Aeolus skytes opp i 2009. Det blir den første satellitten som kan måle vindhastighet og aerosoler i ulike luftlag.

Den japanske romorganisasjonen JAXA skal skyte opp satellitten GOSAT (Green House Gases Observing Satellite). Denne satellitten vil måle utslipp av karbondioksid, en av gassene som bidrar til drivhuseffekten.