Hva er Galileo?
Galileo er et sivilt, europeisk satellittnavigasjonssystem som blant annet vil fungere sammen med det amerikanske GPS-systemet, russiske GLONASS og kinesernes planlagte COMPASS-system.
Galileo vil etter hvert bestå av 30 satellitter og ha bakkestasjoner i EU-land og på norsk territorium. Det nye navigasjonssystemet er et av EUs største industriprosjekter noensinne og vil gi bedre posisjonering, navigasjon og tidssignaler over hele verden, spesielt i områder som i dag har dårlig dekning.
 |
| Galileosystemet vil bestå av en flåte med 30 satellitter. Illustrasjon: ESA. |
Nøyaktigheten vil øke fra dagens 5-10 meter med GPS, til ned mot 1-3 meter ved bruk av Galileo og GPS sammen. Europa vil også sikre seg uavhengig tilgang til satellittnavigasjonstjenester for å ivareta sine interesser verden over.
Galileo er, i motsetning til GPS, et system under sivil kontroll og bygget etter sivile brukerkrav. Systemet er banebrytende fordi EU for første gang investerer i en felles strategisk og samfunnsviktig infrastruktur.
Til nå er to satellitter satt i bane for å teste systemene. I tillegg til satellittene, vil Galileo bestå av et nett av bakkestasjoner i Norge og i EU-landene. Norge er den nest største aktøren på dette området, med stasjoner på Svalbard, den norske Troll-basen i Antarktis og Jan Mayen.
Innen utgangen av 2015 skal det skytes opp til sammen 26 satellitter. Systemet vil da gå inn i en initiell driftsfase i 2015.
Hvem kan bruke Galileo?
Alle vil få forbedret ytelse på sine navigasjonsmottakere, så lenge de er laget for å motta signaler fra både GPS og Galileo.
 |
| GIOVE B er en av testsatellitene som nå går i bane. Illustrasjon: ESA. |
Galileo og det amerikanske GPS vil fungere som selvstendige systemer. Men for brukerne av satellittnavigasjon vil de to systemene til sammen innebære en betydelig bedret ytelse enn hva man oppnår med Galileo og GPS alene, særlig i områder med høye fjell, dype daler og tett bebyggelse.
Hvorfor er Galileo viktig?
Systemet vil styrke mulighetene for effektiv suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse, søk- og redningstjeneste og overvåking av miljø, skipstrafikk og andre aktiviteter i norske havområder, samt å gi økt ytelse innen satellittnavigasjon i nordområdene.
Galileo vil også bidra til mer presise og stabile navigasjonstjenester, noe som er av stor betydning for sikker transport på sjøen, i luften og på land.
Noen eksempler:
En kombinasjon av GPS og Galileo vil tilby bedre signaldekning og sikkerhetskritiske flyoperasjoner på norsk sokkel og i nordområdene.
Sjøredningstjenesten vil bli vesentlig forbedret ved at Galileo kan tilby en returkanal som gir tilbakemelding om at en nødmelding er mottatt. Dette kan ikke dagens systemer. I tillegg vil bruk av galileosatellittene gi raskere deteksjon og lokalisering av personer i nød.
Galileo vil bli en sentral fremtidig bidragsyter til økt veisikkerhet, blant annet i sammenheng med innføring av et felles europeisk system for bruk i forbindelse med varsling og lokalisering av trafikkulykker.
Nødetater som brannvesen, ambulanser og politi, sivilforsvar og den offentlige redningstjenesten er alle avhengig av presis tid og nøyaktige navigasjonssignaler. Galileo vil tilby posisjonering og nøyaktig tid gjennom å gi tilgang til spesifikke offentlige brukergrupper som stiller spesielle krav til tilgjengelighet på tjenestene.
Galileo er også viktig for norsk industri. Norske bedrifter har fått store kontrakter i utbyggingsfasen av prosjektet og vil trolig få flere.
Satellittnavigasjon, sammen med presis tidsangivelse, er blitt en viktig del av infrastrukturen i samfunnet og kan snart bli like kritisk som telekommunikasjon og kraftforsyning.
Hvem står bak Galileo?
Galileo er et resultatet av et samarbeid mellom EU og den europeiske romorganisasjonen ESA, et arbeid Norge har tatt del i gjennom medlemskapet i ESA og gjennom EUs rammeprogram for forskning.
Galileo er nå organisert som et rent EU-program. Stortinget vedtok i 2009 at Norge skal delta også i utbyggingen av Galileo og at Galileo skal innlemmes i EØS-avtalen. En samarbeidsavtale ble signert i 2010 som omfatter de delene av Galileo som ikke naturlig hører hjemme i EØS-avtalen, som sikkerhet, beskyttelse av frekvenser og eksportkontroll.
Med denne avtalen deltar vi for alle praktiske formål i Galileo på lik linje med EU-landene.
Hva koster Galileo?
Utbyggingen for perioden 2008-2013 vil beløpe til over 30 milliarder kroner. Norges andel er basert på vårt BNP sett i forhold til de andre medlemslandenes BNP og justeres årlig. Vår andel er for tiden beregnet til i underkant av 600 millioner kroner.
Hvorfor skal Norge betale?
Fordi Norge ligger i utkanten av EU-landenes sentrale interesseområde, har det vist seg at en aktiv norsk deltakelse og påvirkning er viktig for å sikre like god ytelse fra Galileo i våre områder som i resten av Europa.
Norsk Romsenter tok derfor et initiativ overfor EU under definisjonsfasen av Galileo for å tilpasse systemet til norske behov.
I utgangspunktet var det foreslått at Galileo skulle bestå av 24 satellitter, der 21 skulle gå i såkalt mellombane og tre være geostasjonære.
Dette ville gitt en dårligere dekning i våre områder og lavere nytteverdi for Norge. Norges argumenter ble tatt til følge, og EU har vedtatt full utbygging av 30 satellitter i mellombane. Galileo blir dermed et langt bedre system for den nordlige delen av Europa.
Når Europa gjør et så betydelig løft i etablering av et moderne satellittnavigasjonssystem er det også avgjørende for industrien at Norge er fullverdig med. Dette sikrer at norske bedrifter kan delta på lik linje med sine konkurrenter i EU-landene. Ikke minst gjelder dette for utvikling av spennende og nye forretningsområder hvor denne teknologien vil være sentral.
For høyoppløslige bilder og mer informasjon, se ESAs Galileosider.
