 |
| Thor 5. Skutt opp 11 februar 2008. Ill: Orbital |
Sammen med markedet for bæreraketter, representerer kommunikasjonssatellitter det største globale rommarkedet. Det er skutt opp mer enn 500 satellitter rundt jorda for radio, tv og telefon. I løpet av 30 år har de revolusjonert samfunnet vårt, forandret økonomien og introdusert nye dimensjoner til tv og underholding.
Telenor, Vizada og Ship Equip er de største aktørene i Norge i dag, med produkter og tjenester for TV-kringkasting, mobile satellittsystemer (Inmarsat, Iridium og Thuraya) og økende virksomhet innenfor satellittsystemer for multimedia/bredbånd. Særlig gjennom Telenor har Norge vært et foregangsland innen utnyttelse av satellittkommunikasjon.
Første Thor i 1992
Telenor kjøpte allerede i 1992 sin første Thor-satellitt (Thor 1). Denne er ikke lenger i bruk, men har siden blitt etterfulgt av mer kapasitet gjennom satellittene Thor 2, 3, 5 og 6. Thor 5 og 6 er de nyeste og største satellittene og benyttes i dag til kringkasting av TV- og radio-signaler via 1 grad vest i den geostasjonære bane.
Thor 2 og 3 er fortsatt i bruk men er flyttet fra 1 grad vest til andre posisjoner og benyttes til andre kommunikasjonsformål. Alle fire satellittene styres fra Norge. Hovedbrukeren av Telenors Thor-satelliter er Nordens største betal-TV-leverandør, Canal Digital, med mer enn 1,1 million parabolabonnenter.
KSAT, med sitt polare/arktiske geografiske fortrinn gjennom plasseringen på Svalbard og i Tromsø, kommuniserer årlig med mer enn 50 satellitter i polare baner og videreformidler signalene til eierne av disse satellittene. I tillegg finnes en rekke andre norske firmaer som utvikler og produserer romrelatert kommunikasjonsutstyr enten det benyttes til lands, ute på havet eller oppe i verdensrommet.
Mye av den norske satsningen har vært på bakkesegmentet, men applikasjoner og brukere blir stadig viktigere. Norsk Romsenter har for eksempel støttet prosjekter ved Nasjonalt senter for telemedisin i Tromsø.
AISSat-1
Den store industrielle virksomheten har bidratt til å dekke viktige nasjonale brukerbehov. Ikke minst har maritime brukere og andre som er avhengig av data- og telekommunikasjonsløsninger i nordområdene nytt godt av dette.
 |
| AISSAT-1. Med nye muligheter for overvåkning av skip har Norge skaffet seg et fortrinn som mange aktører vil nyte godt av. Illustrasjon: NRS/NASA |
Et viktig prosjekt fremover er knyttet til satellittmottak av AIS-signaler (AIS=Automatic Identification System, et automatisk identifikasjonssystem for skip). Den norske AISSAT-1 ble skutt opp sommeren 2010 og demonstrerer nye muligheter for overvåkning langs Norges langstrakte kyst.
Forsvaret har også arbeidet med å anskaffe egen satellittkapasitet. Gode kommunikasjonssystemer er avgjørende for at Forsvaret skal kunne bidra til stabilitet og effektiv overvåking av norske interesseområder. Behovet for slik kapasitet vil være økende i årene som kommer. Forsvaret vil samarbeide med spanske Hisdesat om kjøp av en ny satellitt.
Forsvaret med egen satellitt
Samarbeidet vil gi Forsvaret bredbåndskommunikasjon over satellitt fram til minst 2028, som er satellittens anslåtte levetid. Et slikt kjøp kan åpne for gjenkjøpsavtaler med norsk industri, noe som vil avklares underveis i prosjektet.
Norsk Romsenter har som formål å fremme de nasjonale målene for romvirksomhet, og koordinere aktivitetene innenfor området. Medlemskap i den europeiske romorganisasjonen ESA er et viktig ledd i oppnåelsen av målene. Romsenteret bidrar til utviklingen av ESA-programmer.
Norges deltakelse i ESAs telekommunikasjonsprogram (ARTES) vil også være viktig for vår romindustri fremover. Gjennom ARTES sikres tilgang til de fremste europeiske industri- og FoU-miljøene i Europa.
