De ESA-satellittene som er operative i dag, er de to polarbanesatellittene ERS-2 og ENVISAT. Data fra disse leses ned i Tromsø, og brukes i forskning og innen hav- og miljøovervåking.
Data fra RADARSAT-1 er også viktige for Norge, og brukes i dag. For å sikre langsiktig og regelmessig tilgang på data for operasjonell bruk, har Norge inngått avtale med Canada om data fra RADARSAT-2-satellitten, som ble skutt opp i desember 2007.
ESA planlegger å skyte opp flere forskningssatellitter som skal testes ut for ulike formål, og har skutt opp flere viktige satellitter de siste årene:
- CRYOSAT (skutt opp i 2010) - for målinger av breer, is, hav og snø
- GOCE (skutt opp i 2009) - for målinger av Jorda geoide og for beregninger av havstrømmer
- SMOS (skutt opp i 2009) - for målinger av jordfuktighet og saltholdighet i havet.
- AISSat-1 (skutt opp i 2010) - Norges første statlige satellitt. Overvåker skipstrafikk i nordområdene.
- ADM/AEOLUS (opp i 2013) - for målinger av dynamikken og endringer i atmosfæren
EUMETSAT, som er den europeiske meteorologiske satellittorganisasjonen, har i dag både operative geostasjonære og satellitter i polarbane: METEOSAT og Meteosat 2. generasjon (MSG).
Satellittene til EUMETSATs amerikanske partner NOAA brukes daglig i forbindelse med værvarsling, overvåking av havtemperaturer og iskantovervåking.
Landsat-7, SPOT-satellittene og IRS-satellittene utnyttes til temakartlegging av areal og kartlegging av biologisk mangfold.
Viktige jordobservasjonsprogrammer for Norge 2002-2012
