Den virkelige romalderen startet med den første rakettoppskytningen fra Andøya i 1962 for å undersøke nordlyset innenfra. Siden da har norske forskningsmiljø deltatt i et stort antall romprosjekt. De fleste prosjektene er for å studere sola og hvordan sola i samspill med jordas magnetfelt påvirker det nære verdensrommet.
 |
| Nordlys sett ovenfra. |
De naturgitte forutsetningene, med en plassering under nordlyset og en tidlig satsing på solfysikk, har medført at det meste av norsk utforskning av verdensrommet er innen det vi kaller sol/jord forskning. I tillegg er det også forskere som undersøker universets opprinnelse og utvikling. Denne konsentrering er gjort fordi vi som et lite land ikke kan være gode på mange områder.
Forskning i og fra rommet er mye mer enn utforskning av verdensrommet. Forståelsen av hvordan klimasystemene, havstrømmer og bevegelsene av jordskorpa er områder som bare kan bringes videre ved hjelp av romsystemer. Norge er lang framme i denne forskningen.
Satellitter og romstasjoner i fritt fall rundt jorda gir mulighet til å utøve forskning uten at tyngdekraften spiller inn. Dette er viktig for å forstå en mengde fenomener vi tar for gitt på jorda. Det gjelder plantevekst, dannelse av krystaller og forbrenning. Innen disse områdene deltar norske forskere i internasjonale forskningsgrupper.
Det meste av norsk forskning som utnytter rommet gjøres innen rammen av ESA samarbeidet, men i tillegg er det også et nært samarbeid med USA, Kanada og Japan.
