Norsk Romsenter
Norsk Romsenter
Kontakt
Norsk Romsenter
English version
Norsk Romsenter
Søk 
 Romsenter Søk
Industrihjelp
Industrihjelp
Støtte til utvikling
Støtte til utvikling
Norge i rommet
Norge i rommet
Undervisning
Undervisning
Leksehjelp
Leksehjelp
Om Romsenteret
Om Romsenteret

Romsonder

Sputnik var den aller første satellitten som ble skutt opp i bane rundt jorda. Den var også den første romsonden.

Mars Express jobber ennå i sin bane rundt Mars. Ill.: ESA.

Verdens første kunstige satellitt bidro til at forskerne kunne måle tettheten til den øvre atmosfæren, hvordan radiosignaler fordeler seg i ionosfæren og om det fantes meteoroider i banehøyden til Sputnik.

Etter Sputnik har det blitt skutt opp et stort antall romsonder for å undersøke planeter, måner og andre himmellegemer.

En fjernstyrt forsker

En romsonde har med seg spesiallagete instrumenter for å kunne undersøke himmellegemet den skal til. Som regel kan den både fjernstyres fra jorda og til en viss grad operere på egen hånd.

Den må også kunne lagre informasjonen den får tak i og sende den tilbake til jorda når forholdene gjør det mulig.

Romsondene har reist til og undersøkt nesten alle planetene i solsystemet. Noen av dem har til og med landet på de fremmede verdenene og sendt hjem spektakulære bilder.

Noen romsonder går kun i bane rundt himmellegemet den er sendt ut for å undersøke. Andre romsonder har med seg et landingsfartøy som de sender ut.

Her er noen av de mest betydningsfulle romsondene som har blitt skutt opp:

Pioneer 10

Amerikanske Pioneer 10 ble skutt opp i 1972. Det var den første romsonden til å dra utenfor asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter og den første romsonden til å bli sendt ut av solsystemet.

Romsonden studerte blant annet solvinden, kosmisk stråling, Jupiter og dens måne Io.

I dag er Pioneer 10 på full fart mot stjernen Aldebaran i stjernebildet Tyren. Men turen dit vil ta mer enn 2 millioner år. Pioneer 10 har ennå ikke nådd randen av solsystemet vårt. 

Siden Pioneer 10 har enveisbillett ut av solsystemet, ble den også utstyrt med en spesiell plakett som hilsen til eventuelle intelligente vesener den skulle støte på. Plaketten viser hvor romsonden kommer fra og hvem som har sendt den ut.

Mars Express

Mars Express ble laget med ekspressfart av den europeiske romorganisasjonen ESA. Den ble skutt opp i 2003. Siden 2004 har romsonden sendt hjem mengder av bilder av Mars’ overflate, målinger av miljøet rundt Mars, atmosfæren, overflaten og de geologiske forholdene like under bakken.

Til å hjelpe seg har Mars Express blant annet en radar med en 20 meter lang antenne og flere kameraer som gir bilder i høy oppløsning. Mars-sonden er fortsatt i virksomhet. Den bidrar stadig til nye og overraskende oppdagelser om miljøet på Mars.

Cassini

NASAs romsonde Cassini ble skutt opp i 1997. Fra 2004 har den levert mengder av informasjon om Saturn og dens måner, spesielt Titan, Enceladus og Iapetus. 

Cassini har revolusjonert vår viten om atmosfæren på Saturn, ringene, magnetfeltet, samt det vi vet om overflaten på Titan og Enceladus.

New Horizons

Flere romsonder er planlagt, men amerikanske New Horizon er en av de få som skal besøke dvergplaneten Pluto og dens måner, Charon, Hydra og Nix.

New Horizons ble skutt opp i 2007 men vil ikke nå frem til Pluto før i 2015. Romsonden skal også undersøke objekter i Kuiper-beltet mellom Neptun og Pluto. Den har allerede passert Jupiter hvor den tok bilder av blant annet vulkanutbrudd på Jupiters måne Io.



Kilde: Wikipedia


Norsk Romsenter, Postboks 113 Skøyen, 0212 Oslo. Telefon: 22511800 Faks: 22511801
Besøksadresse: Norsk Romsenter, Drammensveien 165, 0277 Oslo

Nettredaktør: Christer Aasen
Ansvarlig redaktør: Marianne Moen
E-post: spacecentre@spacecentre.no
Copyright © 2006 Norsk Romsenter. Alle rettigheter forbeholdes.