Norsk Romsenter
Norsk Romsenter
Kontakt
Norsk Romsenter
English version
Norsk Romsenter
Søk 
 Romsenter Søk
Industrihjelp
Industrihjelp
Støtte til utvikling
Støtte til utvikling
Norge i rommet
Norge i rommet
Undervisning
Undervisning
Leksehjelp
Leksehjelp
Om Romsenteret
Om Romsenteret

Landingsfartøy og rovere

Landingsfartøy og rovere er romsonder som tar seg ned til overflaten av et himmellegeme. Der undersøker de atmosfæren, miljøet på overflaten og forholdene like under bakken.

Spirit er en av to tvillingrovere som ruller rundt på Mars fem år etter landing. Illustrasjon: NASA.

Begge disse typene romsonder må gjøre mye av det samme som romsonder i bane. De har med seg en mengde instrumenter som de må skaffe elektrisitet til. De må kunne operere med en viss uavhengighet fra jorda og sende tilbake informasjonen når det er mulig.

Landingsfartøy og rovere skytes gjerne opp sammen med romsonder som skal inn i bane. Det sparer tid og penger og gir forskerne muligheten til å måle både det som skjer på overflaten av himmellegemet og i rommet samtidig.

Mange landingsfartøy og rovere har blitt sendt ut til de nærmeste planetene i solsystemet. Der har de målt og undersøkt det fremmede miljøet så lenge de har holdt ut.

Det er stor prestisje å kunne lande et fartøy på en annen klode. Mange rovere og andre typer landingsfartøy er under planlegging hos romorganisasjonene.

Her er noen av de mest betydningsfulle landingsfartøyene og roverne:

Venera 9

Sovjetrussiske Venera 9 var den aller første romsonden til å lande på overflaten av en annen planet og sende hjem bilder. Det skjedde på Venus i 1975.

Siden trykket og temperaturen på overflaten av Venus er ekstremt høy, holdt landingsfartøyet ut knapt en time før den bukket under.

Spirit og Opportunity

Spirit og Opportunity er de nyeste i en lang rekke amerikanske rovere på Mars. De landet på vår røde naboplanet i 2004.

Siden den gang har de to roverne sendt hjem mengder av informasjon og bilder fra Mars. De har tilbakelagt lange distanser og overlevd flere støv- og sandstormer.

Roverne har gjort mange studier av geografien og geologien på vår røde naboplanet. De har lett etter spor av vann og liv.

Huygens

Den europeiske sonden Huygens var en del av Cassini-Huygens-sonden til Saturn. Tidlig i 2005 gikk Huygens inn i Saturn-månen Titans tette atmosfære.

Der målte den atmosfæren og tok de mest detaljerte bildene vi har av overflaten på Titan. Huygens’ bilder viste at Titan hadde både skyer, tåke, hav, fjorder, viker, innsjøer, fjell, elver og steiner. Miljøet er likevel svært forskjellig fra jorda.

Rosetta

Romsonden Rosetta er på vei til kometen 67P Churyumov-Gerasimenko. Etter ankomsten i 2014 vil den europeiske romsonden gå inn i bane rundt kometen for å studere den.

Rosetta vil også sette ned et lite landingsfartøy på kometen for å undersøke hva den består av. Det blir første gang et fartøy lander på en komet.


Norsk Romsenter, Postboks 113 Skøyen, 0212 Oslo. Telefon: 22511800 Faks: 22511801
Besøksadresse: Norsk Romsenter, Drammensveien 165, 0277 Oslo

Nettredaktør: Christer Aasen
Ansvarlig redaktør: Marianne Moen
E-post: spacecentre@spacecentre.no
Copyright © 2006 Norsk Romsenter. Alle rettigheter forbeholdes.