 |
| Dette romfartøyet, Altair, kan bli den neste månelanderen til USA hvis amerikanerne bestemmer seg for å satse på Constellation-programmet. Ill.: NASA. |
Helt siden oldtiden har menneskene lurt på hva som befinner seg over neste fjell eller på den andre siden av havet. Vi har fantasert om hva som finnes ute i universet i fortellinger, myter og bilder.
Nysgjerrigheten har vært så sterk at drømmen om å reise ut i rommet ble gjort til virkelighet så snart det var teknisk mulig.
De aller første
Sovjetunionen skjøt opp Sputnik, verdens første satellitt, 4. oktober 1957. Knapt en måned senere fulgte det første levende vesenet til å gå i bane rundt jorda, nemlig hunden Lajka.
12. april 1961, ble det første mennesket skutt opp i rommet. Det var russiske Jurij Gagarin. Han tok en runde rundt jorda før Vostok 1-kapselen hans gikk ned i atmosfæren og Gagarin kunne hoppe ut i fallskjerm.
20. februar 1962 var det endelig amerikanernes tur. Deres første mann i rommet, John Glenn, sirklet jorda tre ganger før han landet i havet.
Den første kvinnen i rommet var også sovjetrussisk. Valentina Teresjkova, en tidligere tekstilfabrikkarbeider, ble skutt opp 16. juni 1963. Hun tilbrakte nesten tre dager i rommet.
Kappløpet til månen
Nå startet kappløpet mot månen. For både USA og Sovjetunionen ville en månelanding bety enorm prestisje, bevis på landets dyktighet og utallige teknologiske nyvinninger som kunne brukes både sivilt og militært.
Amerikanerne satset alt. Den 20. juli 1969 gikk astronaut Neil Armstrong ut av landingsfartøyet Eagle som det første mennesket på månen. Like etter fulgte Buzz Aldrin.
Mer enn 450 millioner mennesker så landingen direkte på tv og hørte Armstrong uttale de nå berømte ordene: ”Et lite steg for et menneske, men et gigantisk sprang for menneskeheten.” ("That's one small step for a man, one giant leap for mankind.")
Den første månelandingen var en del av NASAs Apollo-program. Etter Apollo 11 fulgte fem andre månelandinger. Den siste skjedde i 1972.
Romstasjonene og romfergen
Etter måneprogrammet bygget amerikanerne Skylab, en romstasjon i bane rundt jorda. Skylab ble brukt fra 1973 til 1979. Også Sovjetunionen hadde sine romstasjoner i Saljut-serien.
Om bord i romstasjonene ble det utført vitenskapelig forskning. Kunnskapen om hva som krevdes av både mennesker og teknologi i rommet økte stadig.
Amerikanerne ønsket seg et romfartøy som kunne dra opp i rommet og brukes om igjen flere ganger. Den 12. juni 1981 ble den første romfergen skutt opp.
Romfergen skytes opp som en rakett, flyr som et romfartøy og lander som et fly. I alt har fem romferger blitt bygget; Columbia, Challenger, Discovery, Atlantis og Endeavor.
(Columbia og Challenger gikk tapt i ulykker i henholdsvis 1986 og 2003. Det var store tilbakeslag for den bemannete romfarten, men det er ingen tvil om at romfergen har vært ekstremt viktig. Romfergen er planlagt å pensjoneres rundt 2010.)
I 1998 begynte byggingen av den internasjonale romstasjonen (the International Space Station, ISS). Siden den gang har astronauter fra 16 land besøkt romstasjonen og utført vitenskapelige eksperimenter der.
Så langt har ingen nordmenn blitt tatt ut som europeisk astronaut. Men Sverige har Christer Fuglesang. Han var i rommet i desember 2006 og august 2009. I mai 2009 ble danske Andreas Mogensen en av de nye europeiske astronautene.
Månen og Mars neste
I dag ønsker både den europeiske, amerikanske og russiske romorganisasjonen seg til månen og til Mars. NASA har konkrete planer for et nytt måneprogram med nye fartøy.
Utviklingen av den nye teknologien og kunnskapen som trengs for å kunne sende mennesker til Mars er allerede godt i gang.
Det er for tiden stor usikkerhet rundt USAs planer for å reise til månen og Mars. Constellation-programmet ble startet i 2003, men lider nå av mangel på finansiering. Denne videoen viser hvordan programmet er tenkt utført - hvis det blir noe av. Kilde: NASA.
Mange andre land og romorganisasjoner har også uttalt at de planlegger å lande mennesker på månen. Kina og India er blant de nye og ambisiøse romnasjonene.
Romturisme
Flere private selskaper ønsker også å skyte mennesker opp i rommet. Det er mange som ønsker seg en tur og er villige til å betale mye for dette. Fartøy for romturisme er under bygging.
I første omgang vil det være små fartøy som drar opp i den øverste delen av atmosfæren. Der kan passasjerene oppleve noen sekunders vektløshet.
De mest ambisiøse selskapene har allerede planlagt romhotell i bane rundt jorda og månen. Kanskje vil ferie i rommet bli like vanlig som turer til Syden en gang i fremtiden.
