 |
| Sputnik var den første satellitten som ble skutt opp i verdensrommet. Foto: NASA. |
Til og med de eldste sivilisasjonene, som de egyptiske og babylonske, har kalendere og nøyaktige nedtegnelser av himmellegemenes bevegelser.
Teleskopet
Men siden himmelobjektene er vanskelige å se, fikk utforskingen av rommet ikke skikkelig fart før de første teleskopet ble oppfunnet i Nederland tidlig på 1600-tallet.
Den nye oppfinnelsen ble raskt tatt i bruk og forbedret av blant andre den italienske forskeren Galileo Galilei (1564-1642).
Etter hvert som det teknologiske nivået i samfunnet økte, kunne forskerne lage mer og mer avanserte og nøyaktige teleskoper.
Allerede på slutten av 1800-tallet fantaserte forfattere og filmskapere om å dra til månen og andre himmellegemer. På 1920-tallet var det flere forskere og oppfinnere som hadde tanker om romraketter og hvordan man skulle få mennesker ut i rommet.
Et kappløp i rommet
Under den andre verdenskrigen ble det oppfunnet store raketter som kunne gå langt. Da krigen var over fortsatte mange av de samme forskerne og ingeniørene å utvikle raketter til bruk i romfart.
Snart var romkappløpet og den bemannete utforskingen av rommet i full gang.
Den aller første romsonden var Sputnik, verdens første kunstige satellitt. I 1959 kom den sovjetrussiske romsonden Luna 1 bare 6000 kilometer fra månen. Flere andre månesonder fulgte før månelandingen i 1969.
Romalderen
Etter at romalderen startet i 1957 har mange ulike typer teleskoper blitt utviklet. Menneskene har sendt ut romsonder til de innerste planetene i solsystemet for å undersøke dem fra bane.
Noen av våre naboplaneter, som Venus og Mars, har og har hatt besøk av sonder som har landet på overflaten og rovere (kjøretøy) som beveget seg gjennom landskapet.
Vi har til og med sendt romsonder ut i bane rundt kometer og helt ut til solsystemets yttergrense. Det har blitt opprettet en permanent rombase i bane rundt jorda, den internasjonale romstasjonen.
Flere land og romorganisasjoner ønsker nå å dra tilbake til månen og opprette en permanent base der. Mars er også et aktuelt mål for en bemannet ferd og opphold på overflaten.
Bare fremtiden vil vise hvordan menneskene vil utforske rommet videre.
Norske instrumenter i rommet i dag
Flere norske bedrifter og institusjoner leverer utstyr eller metoder til satellitter, bakkestasjoner, romsonder, bæreraketter og annen teknologi som brukes til å utforske rommet.
Noen av instrumentene med norsk teknologi som nylig har vært, befinner seg eller skal ut i rommet i nær fremtid er:
ANITA (Analysing Interferometer for Ambient Air): analyserte luften på romstasjonen og passet på at den var ren og trygg. Var på romstasjonen høsten 2008.
ASIM (Atmosphere Space Interactions Monitor): skal måle gammaglimt i jordas atmosfære ombord på det japanske gammastråleobservatoriet NeXT.
EMCS (European modular cultivation system): minidrivhus for planter og styres fra Plantebiosenteret ved NTNU. Ble installert ombord på romstasjonen i august 2006.
SIR-2 (Spectrometer Infrared-2): er med på nyttelasten til den indiske romsonden Chandrayaan-1 som ble skutt opp i oktober 2008.
WISDOM (Water Ice and Subsurface Deposit Observations on Mars): er en spesiell radar som kan se geologiske strukturer under bakken. Skal til Mars på den europeiske roveren ExoMars.
Kilde: Wikipedia og Norsk Romsenter.
