 |
| Støv og gass med en temperatur på ti millioner grader i nærheten av galaksen NGC 504. Forskere som har brukt NASAs Spitzer Space Telescope tror at det befinner seg et supermassivt sort hull i sentrum av galaksen og det er dette som varmer opp gassen. I denne illustrasjonen representerer det gule feltet det sorte hullet mens gassen vises som brunt. Illustrasjon: NASA. |
Tenk deg at du kaster en ball så hardt du kan rett opp i lufta. Før eller senere vil ballen begynne å falle mot bakken. Dette skjer på grunn av jordas tyngdekraft.
Hvis du hadde vært umenneskelig sterk, kunne du ha kastet slik at ballen unnslapp gravitasjonskraften. Da ville ballen fortsette i samme retning i det uendelige. For å klare dette måtte du kaste så hardt at ballen hadde en konstant fart på 11, 2 km i sekundet.
Gravitasjonskraften til et sort hull er derimot så sterk at ballen aldri ville kunne sluppet unna, uansett hvor god du er til å kaste. Ballen måtte ha beveget seg raskere enn lyset, noe som ikke er mulig. Det betyr også at selv ikke lyset slipper unna gravitasjonskraften i et sort hull.
Umulig å se
Siden ikke noe lys slipper ut fra et sort hull, kan vi heller ikke se det. Derfor har heller ingen noen gang sett et sort hull, men via indirekte bevis er forskerne rimelig sikre på at de eksisterer.
Oppdager man en svær, mørk masse i et område i rommet som er konsentrert i et lite volum, er det trolig et sort hull. Disse objektene virker også inn på stjerner, gass og rommet rundt dem. Er de ikke sorte hull, er de noe annet som vi ennå ikke kjenner til.
Massen til det sorte hullet er konsentrert i et ufattelig tett punkt som kalles en singularitet. Gravitasjonskraften er så stor her at det vi forbinder med normal tid og rom, ikke lenger eksisterer.
Slutten på en stjerne
Et sort hull oppstår når en stjerne med stor nok masse ikke lenger har nok drivstoff. Da klarer den ikke å motstå sin egen gravitasjonskraft og kollapser. Vi kan kanskje si at sorte hull er den evolusjonære slutten på massive stjerner.
I prinsippet er det ingen begrensinger på hvor mye eller lite masse et sort hull kan ha. En hvilket som helst masse kan i prinsippet bli et sort hull hvis man komprimerer den slik at den blir tett nok.
Likevel, en typisk masse for et sort hull er rundt 10 ganger massen til solen. Hva vil det si? Jo, det er 10 000 000 000 000 000 000 000 000 000 000 kg. Astronomer mener at det trolig også finnes ekstremt massive sorte hull som veier en million ganger så mye som sola.
Jo mer massivt et sort hull er, jo mer plass tar det. Hvis et sort hull veier ti ganger mer enn et annet, vil det også ha en radius som er ti ganger større. Et sort hull med like stor masse som vår sol, vil ha en radius på tre kilometer.
Et typisk sort hull, med en masse ti ganger større enn solas, vil da ha en radius på 30 kilometer.
Kilder:
NASA
University of California, Berkely.
