 |
| Mordor? Nei, Venus slik en tegner mener det kan se ut der. Illustrasjon: ESA. |
Planeten bruker nesten 225 dager på å gå rundt sola og befinner seg omtrent 108 millioner kilometer borte fra sola. Til sammenlikning
er avstanden mellom jorda og sola på cirka 150 millioner kilometer.
Merkelig nok snurrer Venus rundt sin egen akse i motsatt retning av det jorda og de andre planetene i solsystemet gjør. På
Venus står derfor sola opp i vest og går ned i øst.
Venus er så lik jorda at den kalles for jordas søsterplanet. Både diameter, masse og tetthet likner på jordas. Begge planetene
har en fast overflate og en atmosfære.
Men der slutter også likhetene. På tross av det romantiske navnet er Venus et brutalt sted.
Drivhuseffekten løpt løpsk
Atmosfæren består av 96,5 prosent karbondioksid og 3,5 prosent nitrogen. Den er svært tett, trykket ved overflaten på Venus
er 92 ganger høyere enn ved overflaten på jorda.
På grunn av den tette og karbondioksidrike atmosfæren er drivhuseffekten på Venus ekstremt sterk. Temperaturen nær overflaten
kan komme opp i hele 460 grader Celsius.
Forskerne tror at drivhuseffekten på Venus har løpt løpsk. For lenge siden hadde planeten hav av vann, men da temperaturen
steg fordampet alt vannet ut i rommet.
Venus har ikke platetektonikk eller magnetfelt. Siden planeten ikke har en karbonsyklus som kan ta bort noe av karbondioksidet
i atmosfæren ble atmosfæren tettere og tettere og varmere og varmere over tid.
Skyer av svovelsyre, vulkaner og lyn
På samme måte som jorda, har Venus skyer, men de består av svoveldioksid og svovelsyre. Høyt oppe i atmosfæren regner det
svovelsyre. Snakk om sur nedbør!
Den siden av Venus’ atmosfære som vender nærmest sola blir så varm at den koker og danner store bobler av varm gass. På grunn
av den sterke varmen og høye tettheten raser det hele tiden stormer i atmosfæren.
Stormene kan komme opp i 300 kilometer i timen. Over sørpolen blåser to enorme, doble virvelstormer. Men nede på overflaten
blåser vinden sakte.
(Venus har to store ”kontinenter”, ett på den nordlige og ett på den sørlige halvkule. Mellom dem er det store sletter skapt
av vulkansk aktivitet. Maxwell Montes er det høyeste fjellet på Venus. Det er cirka 11 kilometer høyt.)
Overflaten på Venus er en tørr steinørken dekket av kratere og vulkaner. Forskerne tror at mange av vulkanene er aktive og
spyr ut røyk og lava. Det har også blitt målt lyn nær overflaten.
Morgenstjernen og aftenstjernen
De sovjetiske romsondene Venera 3 og 4 var de første til å undersøke Venus, i 1966. Siden den gang har flere romsonder gått
i bane rundt planeten eller gjennom atmosfæren.
Akkurat nå er det den europeiske romorganisasjonen ESAs romsonde Venus Express som undersøker kjærlighetsgudinnens planet
fra bane. Flere andre romsonder er planlagt.
Fra jorda ser Venus ut som en veldig klar og sterk stjerne. Du kan se den nær horisonten ved soloppgang eller solnedgang.
Venus kalles derfor ofte for Morgenstjernen eller Aftenstjernen.
Kilde:
