![]() |
| Denne figuren viser størrelsesforholdet mellom Merkur og jorda. Illustrasjon: NASA. |
Den befinner seg bare 0,4 astronomiske enheter (1 astronomisk enhet er avstanden fra sola til jorda, eller rundt 150 millioner
kilometer) fra sola. . Vi er altså mer enn dobbelt så langt borte fra sola enn det Merkur er.
Den lille planeten bruker bare litt over 87 dager på å gå rundt sola, men lang tid på å gå rundt sin egen akse, cirka 59 dager.
Dermed varer én dag på Merkur mer enn et halvt Merkur-år.
Fordi Merkur er så kjapp rundt sola ble den oppkalt etter gudenes sendebud i romersk mytologi. (I gresk mytologi heter denne
guden Hermes.)
Den innerste av planetene er også den minste planeten i solsystemet. Merkurs masse er bare en tyvendedel av jordas masse.
Diameteren er en tredjedel av jordas. Faktisk er enkelte av månene i solsystemet større enn Merkur. Merkur har selv ingen
måner.
Is i kratere
Merkur ligger så nær sola at det preger den på alle måter. Planeten har en fast overflate med stein og kratere, men er for liten til å ha en ordentlig atmosfære.
Det finnes likevel et tynt og utstabilt lag med gass rundt Merkur. Dette laget kalles for eksosfæren og inneholder blant annet
hydrogen, helium, oksygen, natrium, kalsium og kalium. Disse stoffene kommer fra solvinden og Merkurs egen overflate.
Forskerne tror også at det finnes vann i form av is på Merkur. Denne isen befinner seg på bunnen av skyggefulle kratere i
begge polområdene og unngår således å fordampe bort.
Svakt magnetfelt
Siden Merkur ikke har en skikkelig atmosfære varierer temperaturen på overflaten enormt. På den siden som vender vekk fra
sola kan temperaturen synke til rundt minus 183 grader Celsius. Merkurs dagside derimot kan bli varmere enn 400 grader Celsius.
Merkurs overflate er arret av kratere av ulike størrelser. Den store mengden kratere betyr at planeten ikke er geologisk aktiv,
kanskje bortsett fra kjernen, som er flytende.
Sjeldent nok har Merkur et magnetfelt, men det er veldig svakt og bare en hundredel så sterkt som jordas magnetfelt. Det klarer
likevel å dempe litt av effekten av den intense solvinden som hele tiden bombarderer planeten.
Utforskingen av Merkur
Romsonder som skal til Merkur må tåle ekstremt høye temperaturer og store temperatursvingninger. På grunn av solas sterke
tyngdekraft må de også bruke mye drivstoff for å bremse seg opp ved planeten.
Så langt har de amerikanske romsondene Mariner 10 og MESSENGER kartlagt deler av overflaten på Merkur.
Den europeiske romorganisasjonen ESA og den japanske romorganisasjonen JAXA holder på å bygge BepiColombo. Det er en romsonde
som skal til Merkur etter 2013.
På jorda sees Merkur lettest ved soloppgang og solnedgang fordi lyset fra sola vanligvis skjuler planeten. Siden Merkur ligger
så nær det intense lyset fra sola kan romteleskopet Hubble ikke ta bilder av den.
Kilde:
Wikipedia

