 |
| Is på bunnen av krater i Vastitas Borealis på Mars. Bildet er tatt av den europeiske marssonden Mars Express. Foto: ESA. |
Planeten er oppkalt etter romernes gud for krig. Fordi overflaten ser rød ut kalles Mars også for Den Røde Planet.
Mars har halvparten så stor radius som jorda og bare 11 prosent av jordas masse. Mengden overflateareal tilsvarer det samlete arealet av landmassene på jorda.
På samme måte som jorda har Mars en fast overflate. Den har også en tynn atmosfære av karbondioksid, små mengder nitrogen og andre gasser.
Mars roterer skrått på det horisontale planet og har derfor årstider som jorda. Men siden Mars befinner seg cirka en halv gang lenger borte fra sola enn det jorda gjør, varer et år der dobbelt så lenge som på jorda.
Høye fjell og dype daler
På grunn av den tynne atmosfæren varierer temperaturen mellom dag og natt og mellom årstidene på Mars mye. Det kan bli så
kaldt som minus 140 grader Celsius. På en fin sommerdag kan temperaturen komme opp i behagelige 20 grader.
Vår røde naboplanet er hjem til to av de mest spektakulære synene i solsystemet. Den døde vulkanen Olympus Mons rager hele
27 kilometer opp fra bakken. Det er det høyeste fjellet i solsystemet. (Mount Everest er cirka 8 kilometer høyt.)
Valles Marineris er den dypeste kløften i solsystemet. Den er 4000 kilometer lang og 7 kilometer dyp. Lengden tilsvarer hele
Europa på tvers. (Grand Canyon er rundt 4 kilometer lang og 2 kilometer dyp.)
Vind og is
Mars har også en nordpol og en sørpol dekket av is. Enorme sletter og nedslagskratere finnes overalt på planeten. Fjell- og
klippeformasjoner, steiner, sanddyner og ras får overflaten til å minne om steinørkenene på jorda.
Vindene både på overflaten og oppe i atmosfæren kan være sterke. På bakken har det blitt observert sandstormer og skypumper.
I dag er Mars en knusktørr planet. Lufttrykket er så lavt at alt vann koker bort. Men tidligere i historien fantes det store
hav. Kanskje dekket de så mye som en tredjedel av planeten.
Vann og mikroorganismer?
Forskerne tror at mye av vannet fordampet ut i atmosfæren. Derfra blåste solvinden vannet ut i rommet.
Men det finnes spor av vannet på Mars, i det som ser ut som inntørkete bassenger, innsjøer, elveleier og bekkefar. Radarundersøkelser
viser at det finnes is under bakken. Mars-sonden Phoenix tok bilder av is under overflaten.
Kanskje finnes det flytende vann i reservoarer under bakken. I så tilfelle kan dette vannet inneholde mikroorganismer.
I løpet av sommeren på den nordlige halvkule dukker det opp metan i atmosfæren på Mars. Stammer dette metanet fra permafrost
som smelter i varmen? Det kan være mikroorganismer som danner denne metangassen.
Intens utforsking
Mars er vår nærmeste nabo og kan altså ha både flytende vann og mikroorganismer. Derfor er forskerne svært interesserte i
Mars. Utforskingen av planeten har vært intens helt siden NASAs Mariner 4 passerte nær i 1964.
Siden den gang har flere sonder gått i bane rundt eller landet på Mars. De har sendt hjem mengder av informasjon og bilder.
I dag går hele tre romsonder, Mars Express, Mars Odyssey og Mars Reconnaisance Orbiter, i bane rundt vår røde naboplanet.
De to roverne Spirit og Opportunity har undersøkt overflaten siden 2004. I 2008 landet Phoenix Mars Lander ved nordpolen på
Mars for å grave etter is.
Vi vil til Mars
Mars har to måner, Phobos og Deimos. Disse månene er oppkalt etter to av Mars’ sønner, Frykt og Avsky. I løpet av de nærmeste
årene vil den innerste månen, Phobos, få besøk av Phobos-Grunt, en russisk-kinesisk romsonde.
Både den europeiske romorganisasjonen ESA og NASA har planene klare for nye Mars-rovere. De og mange andre romorganisasjoner
ønsker også å lande mennesker på Mars.
Det er ikke sikkert at det finnes liv på Mars, men vår røde naboplanet vil mest sannsynlig få besøk av mennesker i fremtiden.
Kilde: Wikipedia
