![]() |
| Jorda. Bilde tatt fra Apollo 17. Foto: NASA. |
Jorda bruker 365,3 dager på å gå rundt sola og befinner seg cirka 150 millioner kilometer fra sola.
Planeten heller 23,4 grader i forhold til orbitalplanet. Dermed varierer innstrålingen av lys og varme fra sola gjennom året
og skaper årstider.
I likhet med de andre planetene i solsystemet ble jorda formet fra skiven med materie som sola og de andre planetene oppstod
fra. Det skjedde for rundt 4,5 milliarder år siden.
Fast ytre og atmosfære
Kulen av materiale som jorda ble dannet av var først flytende. Overflaten størknet, men flyter fortsatt på et tykt lag av
smeltet stein og metall. Helt innerst finnes det en hard kjerne av metall.
Jordas ytre er delt opp i flere tektoniske plater. De følger strømmene i jordas indre og beveger seg sakte rundt på overflaten.
Over millioner av år støter de sammen og bryter opp som isflak på vann.
Da jordas ytre størknet samlet gasser fra jordas indre seg på overflaten. Slik ble atmosfæren til. Den varmer opp planeten
og bidrar til jevnere temperatur mellom dag og natt.
I tillegg beskytter den mot mindre objekter fra rommet og mot solas ultrafiolette stråling. Jordas overflate er i konstant
samspill med atmosfæren.
Flytende vann
Kulen av flytende materiale som ble til jorda inneholdt også vann. Da jorda begynte å størkne, fordampet vannet ut i atmosfæren.
Dette vannet kondenserte til regn og dannet havet.
Senere nedslag av kometer og asteroider som inneholdt is bidro til rundt halvparten av vannet på jorda.
Derfor er rundt 71 prosent av planeten vår dekket av vann. Rundt 97,5 prosent av alt vannet er saltvann. Bare 2,5 prosent
er ferskvann. Mesteparten av dette, rundt 68,7 prosent finnes i form av is.
Så langt er jorda den eneste planeten hvor vi vet at det finnes flytende vann på overflaten. Det er blant annet på grunn av
vannet at planeten vår er hjem for millioner av arter. Jorda er det eneste stedet i universet hvor vi vet at det finnes liv.
Det første livet
Forskerne regner med at de første organismene dukket opp etter cirka 1 milliard år. Da begynte kompliserte molekyler som inneholdt
mye energi å danne kopier av seg selv.
Disse molekylene gikk sammen i større systemer for å kunne lage flere kopier av seg selv og opprettholde det høye energinivået.
De nye systemene dannet områder med ulike arbeidsoppgaver og en beskyttende hinne rundt seg som gjorde at de var mer stabile
og varte lenger. Slik utviklet de første encellete organismene seg.
Etter hvert begynte organismene å bruke solas energi til å produsere kjemisk energi i fotosyntese. Avfallsproduktet fra denne
prosessen var oksygen.
Over millioner av år lekket oksygenet ut i atmosfæren og endret atmosfæren til slik den er i dag. Den oksygenrike atmosfæren
gjorde det mulig for enda mer energikrevende og komplekse organismer å utvikle seg.
Variasjon
Opp gjennom historien har mengden arter variert mye. Livet på jorda har gjennomgått flere katastrofer hvor mange arter har
blitt utryddet. Da forholdene igjen ble stabile, utviklet nye arter seg.
Slike katastrofer er forbundet med nedslag av asteroider eller andre astronomiske hendelser, som da dinosaurene døde ut, mest
sannsynlig etter et asteroidenedslag i Mexico-gulfen for rundt 65 millioner år siden.
Til nå er mennesket den dyrearten som har påvirket jorda mest. Vi forbruker ressurser fra jordas indre, endrer og påvirker
forholdene både i havet, atmosfæren og alle økosystemene.
Hvordan dette vil påvirke livet på jorda i det lange løp er ennå uvisst.
Kilde: Wikipedia

