Norsk Romsenter
Norsk Romsenter
Kontakt
Norsk Romsenter
English version
Norsk Romsenter
Søk 
 Romsenter Søk
Industrihjelp
Industrihjelp
Støtte til utvikling
Støtte til utvikling
Norge i rommet
Norge i rommet
Undervisning
Undervisning
Leksehjelp
Leksehjelp
Om Romsenteret
Om Romsenteret

Månen og månefaser

Jorda har én naturlig satellitt, månen. Månen har en diameter på 3474 kilometer, cirka en fjerdedel av jordas diameter. Overflatearealet er en tidel av jordas.

Buzz Aldrin - det andre mennesket som satt sin fot på månen. Bildet er tatt av førstemann, Neil Armstrong. Foto: NASA.

Månens sentrum befinner seg rundt 384 403 kilometer borte fra jordas sentrum. Det tilsvarer en avstand på ti ganger jordas diameter.

Vår naturlige satellitt bruker 27,3 dager på å gå rundt jorda.

Det finnes mange teorier om hvordan månen ble til, men de fleste forskere tror at månen ble dannet av en bit av jorda tidlig i solsystemets historie.

Den gang var jorda ennå flytende og ble truffet av et stort himmellegeme. Kollisjonen var så kraftig at den rev store biter av jorda med seg ut i rommet. Disse bitene samlet seg så til månen.

Månens faser

På samme måte som jorda roterer månen rundt sin egen akse. Den roterer i omtrent samme hastighet som den går rundt jorda. Derfor har månen den samme siden vendt mot jorda hele tiden.

Månen, jorda og solas bevegelser gjør at månen har ulike faser. Den ene halvdelen av månen er alltid belyst av sola, men fra jorda ser det ut som om at månen vokser og forsvinner på en fast måte hver måned.

Når sola og månen befinner seg på motsatt side av jorda, ser det ut som at sola belyser månen fullstendig. Da er det fullmåne. Når månen og sola er på den samme siden av jorda, virker det som om hele månen er helt i skygge. Det kalles for nymåne.

Tidevann

Månens tyngdekraft har en tydelig effekt på havet på jorda. På den siden som er nærmest månen og den siden som er lengst borte, skaper månens tyngdekraft en bule på havet.

Denne forhøyningen beveger seg med jordas omdreining. Hele tiden strømmer vann mot bulen. Sammen med andre faktorer i havet gjør den at vi får stigende og synkende tidevann.

Både tidevannet og månens gravitasjon har hatt stor betydning for livet på jorda ved at den dannet kystsoner som ble regelmessig oversvømt med vann.

Geografi

Månen har en fast overflate. Den er dekket av kratere etter utallige nedslag av himmellegemer.

Månen har mange arr etter utallige nedslag. Foto: NASA.

Det finnes også store sletter av størknet lava. Disse kalles for månens hav fordi man tidligere trodde at det fantes hav på månen.

Ytterst på overflaten er månen dekket av et lag med fint støv. Det er restene etter nedslag av utallige himmellegemer.

Kanskje finnes det vann på månen i form av is. Denne isen vil mest sannsynlig ligge i skyggefulle kratere i polområdene.

Utforsking

Månen er det eneste himmelobjektet som vi har landet mennesker på. Det skjedde for første gang 20. juli 1969 med de amerikanske astronautene Neil Armstrong og Buzz Aldrin.

Etter dem har rundt et tyvetalls mennesker besøkt månen i totalt seks landinger i NASAs Apollo-program.

Det har ikke vært mennesker på månen siden 1972. Men flere land og romorganisasjoner har sagt at de ønsker å dra tilbake til månen før 2020 og opprette en base der.


Norsk Romsenter, Postboks 113, Skøyen 0212 Oslo. Telefon: 22511800 Faks: 22511801
Nettredaktør: Christer Aasen
Ansvarlig redaktør: Marianne Moen
E-post: spacecentre@spacecentre.no
Copyright © 2006 Norsk Romsenter. Alle rettigheter forbeholdes.